Muse. Muscle Museum. Fantastisk sang. Jeg satte den tilfeldigvis på på skolen i dag, og har hatt den på repeat i hele dag. Egentlig litt rart, med tanke på at jeg ikke har likt det jeg har hørt av Muse tidligere, ikke i det hele tatt. Men okei da, jeg var kanskje ikke helt oppegående den gangen jeg hørte gjennom den ene plata. Hadde jo tross alt akkurat vært på Kaizers-konsert, og var nok ikke helt villig til å gi annen musikk noen sjanse.... Dessuten var det den der nyeste plata, Black holes and revelations heter den vel. Og alle sier at den er så dårlig i forhold til de tidligere platene, så kanskje "alle" har rett for en gangs skyld.
Og i morgen er det sweet sixteen. Dagen skal søren meg få svare til dagen, med tanke på at jeg -skal- ha en marsipanfrosk med frokosten, den årelange tradisjonen tro. Og selvfølgelig ble geografiprøva vår planlagt til akkurat den dagen. Jaja, det blir jo en ganske grei dag sånn ellers. Stå opp, eda frokost, bli kjørt til skolen. To timer gym, to timer engelsk, spisefri og så prøve. Hjem, slappe av. Ta en liten harry-tur til Söta Bror for å handle inn rasjoner til lørdagen, og så familieimiddag på Dicken's i Halden.
Unlike Kristin, klarer jeg ikke å konsentrere meg om å faktisk skrive noe interessant i bloggen min. Langt mindre god norsk... Norsklæreren min hadde hata denne bloggen. Ihvertfall hadde han sikkert gitt den sterk kritikk. Alltid er det "du har et voksent språk og du formulerer deg bra, men du mangler noe!" Og det noe er alltid noen spesielle trekk ved et kåseri. Neida, ironi i lange baner holder ikke. Forbanna fjøsnisse. Neste gang bør jeg vel bare skrive noe helt åpenbart ironisk, for så å ta en rød ring rundt den delen, trekke en pil ut i margen og skrive med store, fete, røde bokstaver: "DETTE ER IRONI. GJENKJENNER DU DET KANSKJE?"
Ikke det at jeg noensinne kommer til å gjøre det. Jeg er stor i kjeften når jeg er med folk jeg kjenner, men når det kommer til lærere som jeg må "passe meg for," blir jeg full av... tja, ærefrykt? Ikke helt. Men jeg unngår å gjøre sånne ting som er særdeles fristende, men som jeg fullt ut forstår at ikke egner seg.
Dessverre.
Wednesday, February 28, 2007
Tuesday, February 27, 2007
Hold kjeft og sett deg ner!
Egentlig hadde jeg jo lovt å skrive lang blogg om Budapest. Det blir en kort en istedet.
Mandag: stå opp grytidlig og ta toget til Gardermoen. Fly. Komme til hotell, bytte rom to ganger før vi ble fornøyd. Spise, sove.
Tirsdag: Sto opp i ni-tida. Dro til markedshallen, titta litt rundt. Dro til Széchenyi-badet på kvelden, ekkel mann stirra på meg. Spiste på restaurant som het Lugas, god mat.
Onsdag: Vi dro til Óbuda, aka gamle Buda. Tok en haug med bilder. Kafé med verdens beste kakao. Jeg og mamma stakk innom fin second hand retro-butikk og kjøpte fin skinnjakke til meg. Spiste god mat igjen.
Torsdag: Gikk til markedshallen hvor jeg kjøpte gave til Sarah og litt smått til meg selv, og mamma kjøba hatt til meg i bursdagsgave. Tok bilder. Kjørte litt rundt i byen i trikk og titta, før vi dro tilbake på hotellet. Dro på Széchenyi-badet igjen. Spiste på Che café.
Fredag: Dro fra hotellet i 11-tida, flyet var forsinka, kom til Gardermoen litt over 5. Møtte Marthe i et halvt minutt før bussen hjem kjørte. Sær, men morsom nordlending snakka til meg da bussen var nesten framme, og beklaga at han ikke kunne by meg på vin, fordi det var ikke mer vin igjen.
Lørdag: Dro til Sarp på årsmøte i AUF Østfold. Var der ca halve dagen, og hadde det egentlig ganske koselig.
Søndag: Jobb. Sov litt. Skihopp. Slækka, så på Mean Girls, slækka litt til.
Det var vinterferien min, særdeles eventful, ikke sant? Det var ihvertfall utrolig deilig med ferie. Jeg fikk slappa av mer enn jeg har fått gjort på lenge. Desto verre var det å komme tilbake på skolen, til en haug med folk jeg har null til felles med.
Forøvrig har Metallica annonsert konsert på Valle Hovin 10. juli! Det er stort. Jeg har riktignok ikke hørt så mye på de i det siste (les: bortimot ingenting). Allikevel er de ett av banda jeg er mest glad i. De og Nirvana var de første banda som jeg ble virkelig oppslukt i, sånn om man utelater Spice Girls. Jeg pleide å tilbringe lange stunder med å snakke med Ingrid om hva vi skulle gjøre om de kom til Norge.... Vi skulle dra til Oslo tidlig for å få billetter dagen de ble lagt ut, eller whatnot. Vi skulle gjøre alt vi kunne for å få tak i to billetter tidlig. OG SÅ HAR VI FAEN IKKE BILLETTER ENDA. Jeg må innrømme at jeg er pissgretten pga det. Uansett, jeg går -langt- for å få tak i billetter.. Så får vi håpe at jeg ikke må gå lenger enn en liten "dotur" i mattetimen på fredag for å bestille en av billettene som da blir lagt ut til salg.
Forøvrig er jeg litt lei av all musikk nå. Ihvertfall er det sånn at jeg ikke selv kan bare velge en sang jeg vil høre på i playlista mi. Jeg må ha på shuffle og så evt hoppe over noen sanger. På Marcello har jeg hatt på shuffle i to-tre dager nå, men opplever også stadig vekk at jeg hopper over sanger. Det er litt rart sånn sett, å gå fra å ikke helt kunne bestemme meg for hva jeg skal høre på, til å egentlig ikke ville høre på så mye. Tror egentlig bare jeg er litt lei av den musikken jeg har nå, at jeg trenger å oppdage noe nytt. Egentlig litt smårart, siden jeg fikk en ny cd senest på fredag. Demoen til Angelo, med en del sanger jeg ikke har hørt før. Stilige sanger, men som det er med det meste av musikk nå om dagen, får jeg meg bare ikke til å høre på den. Ikke med mindre en av sangene kommer opp tilfeldig.
Og på torsdag blir jeg lovlig!!! Hipp hurra... Ehe. For min del betyr det egentlig ikke noe annet enn at jeg ikke kan reise på barnebillett lenger, noe som forsåvidt suger. Jeg liker å bare betale 10 kr for bussen istedetfor 20. Jeg liker å bare betale 82 kr til Oslo istedetfor 130 eller noe. På den annen side er jeg gørrlei av alles reaksjoner når de finner ut at jeg er 15. "Hæ?? Er du bare femten????!!" er vel ett av de spørsmåla jeg har fått oftest opp igjennom åra. Eller du vet, om man erstatter 15 med et annet tall mellom 6 og 14, ca. At det er så vanskelig å bare godta det, at det skal være så vanskelig å ikke skulle måtte høre hele historien. Allikevel er det deilig å bli 16. Rett og slett fordi jeg føler at jeg liksom blir igjen som "den lille," mens alle andre blir eldre. Nína blir 18 i juli. Ingrid blir 18 i mai. Marthe blir 19 i september. Sarah blir 17 dagen etter at jeg blir 16. Generelt er bortimot alle eldre enn meg, og selv om det oftest ikke gjør meg noe, er det til tider ganske bedritent å tenke på at alle vennene mine kan gjøre diverse ting før meg.
Jeg avslutter denne bloggen med å komme med en liten spådom. Jeg spår at en eller annen kommer til å spørre meg på bursdagen min om hvorfor jeg bare blir 16. Jeg spår også at det er veldig mulig at jeg kommer til å bli mindre begeistra for det spørsmålet.
Good day.
Mandag: stå opp grytidlig og ta toget til Gardermoen. Fly. Komme til hotell, bytte rom to ganger før vi ble fornøyd. Spise, sove.
Tirsdag: Sto opp i ni-tida. Dro til markedshallen, titta litt rundt. Dro til Széchenyi-badet på kvelden, ekkel mann stirra på meg. Spiste på restaurant som het Lugas, god mat.
Onsdag: Vi dro til Óbuda, aka gamle Buda. Tok en haug med bilder. Kafé med verdens beste kakao. Jeg og mamma stakk innom fin second hand retro-butikk og kjøpte fin skinnjakke til meg. Spiste god mat igjen.
Torsdag: Gikk til markedshallen hvor jeg kjøpte gave til Sarah og litt smått til meg selv, og mamma kjøba hatt til meg i bursdagsgave. Tok bilder. Kjørte litt rundt i byen i trikk og titta, før vi dro tilbake på hotellet. Dro på Széchenyi-badet igjen. Spiste på Che café.
Fredag: Dro fra hotellet i 11-tida, flyet var forsinka, kom til Gardermoen litt over 5. Møtte Marthe i et halvt minutt før bussen hjem kjørte. Sær, men morsom nordlending snakka til meg da bussen var nesten framme, og beklaga at han ikke kunne by meg på vin, fordi det var ikke mer vin igjen.
Lørdag: Dro til Sarp på årsmøte i AUF Østfold. Var der ca halve dagen, og hadde det egentlig ganske koselig.
Søndag: Jobb. Sov litt. Skihopp. Slækka, så på Mean Girls, slækka litt til.
Det var vinterferien min, særdeles eventful, ikke sant? Det var ihvertfall utrolig deilig med ferie. Jeg fikk slappa av mer enn jeg har fått gjort på lenge. Desto verre var det å komme tilbake på skolen, til en haug med folk jeg har null til felles med.
Forøvrig har Metallica annonsert konsert på Valle Hovin 10. juli! Det er stort. Jeg har riktignok ikke hørt så mye på de i det siste (les: bortimot ingenting). Allikevel er de ett av banda jeg er mest glad i. De og Nirvana var de første banda som jeg ble virkelig oppslukt i, sånn om man utelater Spice Girls. Jeg pleide å tilbringe lange stunder med å snakke med Ingrid om hva vi skulle gjøre om de kom til Norge.... Vi skulle dra til Oslo tidlig for å få billetter dagen de ble lagt ut, eller whatnot. Vi skulle gjøre alt vi kunne for å få tak i to billetter tidlig. OG SÅ HAR VI FAEN IKKE BILLETTER ENDA. Jeg må innrømme at jeg er pissgretten pga det. Uansett, jeg går -langt- for å få tak i billetter.. Så får vi håpe at jeg ikke må gå lenger enn en liten "dotur" i mattetimen på fredag for å bestille en av billettene som da blir lagt ut til salg.
Forøvrig er jeg litt lei av all musikk nå. Ihvertfall er det sånn at jeg ikke selv kan bare velge en sang jeg vil høre på i playlista mi. Jeg må ha på shuffle og så evt hoppe over noen sanger. På Marcello har jeg hatt på shuffle i to-tre dager nå, men opplever også stadig vekk at jeg hopper over sanger. Det er litt rart sånn sett, å gå fra å ikke helt kunne bestemme meg for hva jeg skal høre på, til å egentlig ikke ville høre på så mye. Tror egentlig bare jeg er litt lei av den musikken jeg har nå, at jeg trenger å oppdage noe nytt. Egentlig litt smårart, siden jeg fikk en ny cd senest på fredag. Demoen til Angelo, med en del sanger jeg ikke har hørt før. Stilige sanger, men som det er med det meste av musikk nå om dagen, får jeg meg bare ikke til å høre på den. Ikke med mindre en av sangene kommer opp tilfeldig.
Og på torsdag blir jeg lovlig!!! Hipp hurra... Ehe. For min del betyr det egentlig ikke noe annet enn at jeg ikke kan reise på barnebillett lenger, noe som forsåvidt suger. Jeg liker å bare betale 10 kr for bussen istedetfor 20. Jeg liker å bare betale 82 kr til Oslo istedetfor 130 eller noe. På den annen side er jeg gørrlei av alles reaksjoner når de finner ut at jeg er 15. "Hæ?? Er du bare femten????!!" er vel ett av de spørsmåla jeg har fått oftest opp igjennom åra. Eller du vet, om man erstatter 15 med et annet tall mellom 6 og 14, ca. At det er så vanskelig å bare godta det, at det skal være så vanskelig å ikke skulle måtte høre hele historien. Allikevel er det deilig å bli 16. Rett og slett fordi jeg føler at jeg liksom blir igjen som "den lille," mens alle andre blir eldre. Nína blir 18 i juli. Ingrid blir 18 i mai. Marthe blir 19 i september. Sarah blir 17 dagen etter at jeg blir 16. Generelt er bortimot alle eldre enn meg, og selv om det oftest ikke gjør meg noe, er det til tider ganske bedritent å tenke på at alle vennene mine kan gjøre diverse ting før meg.
Jeg avslutter denne bloggen med å komme med en liten spådom. Jeg spår at en eller annen kommer til å spørre meg på bursdagen min om hvorfor jeg bare blir 16. Jeg spår også at det er veldig mulig at jeg kommer til å bli mindre begeistra for det spørsmålet.
Good day.
Sunday, February 18, 2007
I hvilket fylke ligg Uganda i?
Jamen kjære deg, Uganda er jo ikke et fylke, det er en kommune!
AUF-kurs i helga, ja. Det hele begynte med at jeg og Sarah hoppa på toget til Halden i Fredrikstad, hvor Fredrik, Einar og Ole + noen ferskiser fra Moss/Rygge/Råde satt fra før av. Vel framme i Halden danna vi en liten klædd uttafor stasjonen, og sto der og frøs og skrævla litt. Etter langt og lenge kom endelig Mona og Line gående, og vi gikk bort til taxistoppet hvor vi venta på å få en maxi-taxi som kunne kjøre oss opp til Bøkevangen, hvor kurset skulle holdes. Veien opp var særs underholdende, da sjåføren hadde i ei plada med "gamle klassikere" fra 90-tallet. Yay! Blant klassikerne som fikk æren av å bli allsang i bussen, var "Show me the meaning" av BSB, "Shalala" av Vengaboys og den ene av Aqua. Den der hvor ho Lene synger så nasalt... Nei vent, det var visst alle det (he... he...).
Vel oppe var det litt sånn kaos en liten stund før vi fikk fordelt rommene, og middag den fredagen ble frysebokspizza, riktignok oppvarmet i en varmeboks (prezt). En eller annen gang litt senere mener jeg å huske at ferskisene skulle bli med Jonas ned der hvor vi sov, for å leke litt. Nei kjære, ikke perverst. Vi begynte med å leke Blitzerne, type lek som går ut på at alle, med unntak av to stk, skulle lenke seg sammen og prøve å holde fast i hverandre (som blitzere under demonstrasjon eller noge, ooooh), mens de to unntakene skulle prøve å dra di fra hverandre. Veldig festlig lek, men en del av de små ferskisjentene fikk litt noia og ville ikke bli dratt i, for huff, det var jo så vondt. Neste lek mener jeg å huske var galehuset. Festlig lek, som gikk ut på at ca halvparten av folka skulle leke syke, og resten av folka skulle gjette diagnosen deres. Den skal selvfølgelig ikke deles her, da det ikke funker å leke den om alle vet diagnosen... So, too bad for you nysgjerrigperer. Mens vi leger venta på å få komme inn for å stille diagnose, lekte vi et knippe andre leker, ingen av de spesielt underholdende. Vel oppe i den fine stua igjen, var det tid for film. Valget falt på The Village, en rimelig bedriten film egentlig. Jaja, kan ikke alltid være heldig med andres filmvalg.. Og jo, en gang i løpet av kvelden hadde vi et altfor, altfor langt foredrag om MER-kampanjen. Det var dønn kjedelig, og jeg halvsov litt under det, ergo lite detaljer rundt det.
En rimelig tidlig start på lørdagen gjorde at jeg var groggy de første timene. Etter en sunn og god frokost bestående av kneipp med nugatti og ost, var det tid for.... eh.. jeg husker ikke. Jo! Foredrag om AUFs og APs skolepolitikk. Jeg fant ut at jeg er ganske opptatt av nettopp dette, og også enig med de i det meste. Riktignok ikke helt alt, men jeg skjønner også hvorfor de mener det de mener om akkurat det. Etter et langt foredrag som absolutt ikke var like tørt som det dagen før, gjorde vi noe jeg ikke husker. Tror vi skulle gå ned og loke litt mens vi venta på at oldisene skulle bli ferdige med å høre på et foredrag av nestlederen i Østfold AP (tror jeg).
Dagen gikk, og en gang litt utpå ettermiddagen var det tid for en usannsynlig morsom lek. Den gikk i prinsippet ut på at hver gruppe skulle samle sammen ting som begynte på hver av bokstavene i alfabetet. Underveis kom det også instrukser og hint på bigscreen'en som var kobla til Monas pc. Aller første intruks var at hver gruppe skulle lage seg et navn, gruppa mi bestående av meg, Einar, Oda, Sunniva og Charlotte kalte oss for De Originale, og vant da også navnekonkurransen og fikk x antall poeng for det. Poeng ble mye gitt for originalitet og kreativitet i ting. Ting på lista vår som kan nevnes at ble litt utheva av juryen var disse: Muskler (for å bevise at jeg hadde det, måtte jeg ta 20 push-ups for Desiré), Åttitalls (en bolle i åttitalls-stil), Hydrsometingthetelleranrt (det vitenskapelige navnet på den gugga som et brannslokningsapparat inneholder), Zon-trengende pasient (Sunniva) og Rare mennesker (her var det Einar som ble godkjent). Jysla festlig lek. Underveis kom det som sagt opp hint på bigscreen'en, og smisking var en fin måte å skaffe seg poeng på. Det kunne være alt fra å passe på at det ikke ble for varmt eller kaldt for juryen, at de hadde nok å spise/drikke og blabla. Da det nærmet seg slutten, ville juryen ha litt underholdning, nærmere bestemt en sketsj. De Originale satte i gang med å lage en sketsj, men fikk beskjed om at vi skulle gå og lage den litt ordentlig, for så å framføre den helt på slutten. Så ble det annonsert at alle skulle lage en sketsj, som skulle inneholde en del ord/setninger/ting. Ord som sørlandschips, eskimo, Uganda, Evje, Arbeiderpartiet, brækkækkælt gjorde det særs morsomt, og det gjorde også setningene "Jada kjære, jeg er transvestitt" og "I hvilket fylke ligger Uganda?" og tingene "en baby" og "en gutt i jenteklær (sminke gir PLUSS)".
Etter at alles alfabet-ting hadde blitt inspisert, var det tid for å ta en liden tur på butikken. Ole kjørte, og jeg, Sunniva og Stine satt på og begynte å hypre nesten med en gang vi kom fram til butikken. Vi hadde det ustyrtelig festlig der, og kjøpte store mengder godteri som alt ble konsumert i løpet av kvelden. På veien tilbake prøvde vi å få til litt allsang på "gamle klassikere," men det funka ikke så bra uten noen gamle klassikere å synge med på. Vel tilbake på Bøkevangen var det middag, og deretter tid for framføring av sketsjer. Det er søren meg noe av det morsomste jeg har vært med på. Å sitte der og se Jonas kledd ut i jenteklær og stå og vippe med hånda mens Julio ligger på gulvet som baby og skriker til Jonas om å melke ham, er ustyrtelig morsomt. Det samme er det å stå oppe foran en haug med smått hypre folk og si følgende setning på tulletrøndersk: "På Grøinnlainn e d brækkækkælt, meinn itj hær i Ugainnda! I hvilket fyilke ligg Ugainnda i, forræstn?" De Originale ble stolte vinnere av hele konkurransen/leken, og vant dermed enda litt mer godis.
Etter at det kom litt oppbruddsstemning og en stor del av folka gikk enten ner på Svalen eller ner på soverommene på Bokfinken, var det bare noen få igjen oppe i stua. Det var meg, Ole, Einar, Fredrik, Sarah, Kristoffer og Oda, og etter en stund fant vi det for godt å synge noen gamle arbeidersanger. Internasjonalen ble sunget to ganger var det vel, Vi er AUF'ere ble en liten slager, og gutta prøvde seg også på sanger som Til Ungdommen, Ola Tveiten og noen til. Slik holdt vi på en stund, og hadde det veldig koselig.
I ett-tida var det tid for å legge seg, og klokka halv ti søndags morgen var det tid for å stå opp. Frokost, pakke, rydde, mimelek, dra. Mimeleken var sugen den første runden, da Jonas hadde laga oppgavene. Da Desi og Line fikk jobben med å lage nevnte lapper, ble det derimot møje løjare. Setninger som "homser som har sex på do" og "I hvilket fylke ligger Uganda?" ble svært så morsomme miminger.
Veien ner til togstasjonen ble ikke like underholdende som veien opp ble, da det var manko på gamle klassikere som strømmet ut gjønå anlegg.
Morsom helg. Og nå drar jeg til Ungarn i morgen tidlig, so... eh, stay tuned på fredag ellår noge.
AUF-kurs i helga, ja. Det hele begynte med at jeg og Sarah hoppa på toget til Halden i Fredrikstad, hvor Fredrik, Einar og Ole + noen ferskiser fra Moss/Rygge/Råde satt fra før av. Vel framme i Halden danna vi en liten klædd uttafor stasjonen, og sto der og frøs og skrævla litt. Etter langt og lenge kom endelig Mona og Line gående, og vi gikk bort til taxistoppet hvor vi venta på å få en maxi-taxi som kunne kjøre oss opp til Bøkevangen, hvor kurset skulle holdes. Veien opp var særs underholdende, da sjåføren hadde i ei plada med "gamle klassikere" fra 90-tallet. Yay! Blant klassikerne som fikk æren av å bli allsang i bussen, var "Show me the meaning" av BSB, "Shalala" av Vengaboys og den ene av Aqua. Den der hvor ho Lene synger så nasalt... Nei vent, det var visst alle det (he... he...).
Vel oppe var det litt sånn kaos en liten stund før vi fikk fordelt rommene, og middag den fredagen ble frysebokspizza, riktignok oppvarmet i en varmeboks (prezt). En eller annen gang litt senere mener jeg å huske at ferskisene skulle bli med Jonas ned der hvor vi sov, for å leke litt. Nei kjære, ikke perverst. Vi begynte med å leke Blitzerne, type lek som går ut på at alle, med unntak av to stk, skulle lenke seg sammen og prøve å holde fast i hverandre (som blitzere under demonstrasjon eller noge, ooooh), mens de to unntakene skulle prøve å dra di fra hverandre. Veldig festlig lek, men en del av de små ferskisjentene fikk litt noia og ville ikke bli dratt i, for huff, det var jo så vondt. Neste lek mener jeg å huske var galehuset. Festlig lek, som gikk ut på at ca halvparten av folka skulle leke syke, og resten av folka skulle gjette diagnosen deres. Den skal selvfølgelig ikke deles her, da det ikke funker å leke den om alle vet diagnosen... So, too bad for you nysgjerrigperer. Mens vi leger venta på å få komme inn for å stille diagnose, lekte vi et knippe andre leker, ingen av de spesielt underholdende. Vel oppe i den fine stua igjen, var det tid for film. Valget falt på The Village, en rimelig bedriten film egentlig. Jaja, kan ikke alltid være heldig med andres filmvalg.. Og jo, en gang i løpet av kvelden hadde vi et altfor, altfor langt foredrag om MER-kampanjen. Det var dønn kjedelig, og jeg halvsov litt under det, ergo lite detaljer rundt det.
En rimelig tidlig start på lørdagen gjorde at jeg var groggy de første timene. Etter en sunn og god frokost bestående av kneipp med nugatti og ost, var det tid for.... eh.. jeg husker ikke. Jo! Foredrag om AUFs og APs skolepolitikk. Jeg fant ut at jeg er ganske opptatt av nettopp dette, og også enig med de i det meste. Riktignok ikke helt alt, men jeg skjønner også hvorfor de mener det de mener om akkurat det. Etter et langt foredrag som absolutt ikke var like tørt som det dagen før, gjorde vi noe jeg ikke husker. Tror vi skulle gå ned og loke litt mens vi venta på at oldisene skulle bli ferdige med å høre på et foredrag av nestlederen i Østfold AP (tror jeg).
Dagen gikk, og en gang litt utpå ettermiddagen var det tid for en usannsynlig morsom lek. Den gikk i prinsippet ut på at hver gruppe skulle samle sammen ting som begynte på hver av bokstavene i alfabetet. Underveis kom det også instrukser og hint på bigscreen'en som var kobla til Monas pc. Aller første intruks var at hver gruppe skulle lage seg et navn, gruppa mi bestående av meg, Einar, Oda, Sunniva og Charlotte kalte oss for De Originale, og vant da også navnekonkurransen og fikk x antall poeng for det. Poeng ble mye gitt for originalitet og kreativitet i ting. Ting på lista vår som kan nevnes at ble litt utheva av juryen var disse: Muskler (for å bevise at jeg hadde det, måtte jeg ta 20 push-ups for Desiré), Åttitalls (en bolle i åttitalls-stil), Hydrsometingthetelleranrt (det vitenskapelige navnet på den gugga som et brannslokningsapparat inneholder), Zon-trengende pasient (Sunniva) og Rare mennesker (her var det Einar som ble godkjent). Jysla festlig lek. Underveis kom det som sagt opp hint på bigscreen'en, og smisking var en fin måte å skaffe seg poeng på. Det kunne være alt fra å passe på at det ikke ble for varmt eller kaldt for juryen, at de hadde nok å spise/drikke og blabla. Da det nærmet seg slutten, ville juryen ha litt underholdning, nærmere bestemt en sketsj. De Originale satte i gang med å lage en sketsj, men fikk beskjed om at vi skulle gå og lage den litt ordentlig, for så å framføre den helt på slutten. Så ble det annonsert at alle skulle lage en sketsj, som skulle inneholde en del ord/setninger/ting. Ord som sørlandschips, eskimo, Uganda, Evje, Arbeiderpartiet, brækkækkælt gjorde det særs morsomt, og det gjorde også setningene "Jada kjære, jeg er transvestitt" og "I hvilket fylke ligger Uganda?" og tingene "en baby" og "en gutt i jenteklær (sminke gir PLUSS)".
Etter at alles alfabet-ting hadde blitt inspisert, var det tid for å ta en liden tur på butikken. Ole kjørte, og jeg, Sunniva og Stine satt på og begynte å hypre nesten med en gang vi kom fram til butikken. Vi hadde det ustyrtelig festlig der, og kjøpte store mengder godteri som alt ble konsumert i løpet av kvelden. På veien tilbake prøvde vi å få til litt allsang på "gamle klassikere," men det funka ikke så bra uten noen gamle klassikere å synge med på. Vel tilbake på Bøkevangen var det middag, og deretter tid for framføring av sketsjer. Det er søren meg noe av det morsomste jeg har vært med på. Å sitte der og se Jonas kledd ut i jenteklær og stå og vippe med hånda mens Julio ligger på gulvet som baby og skriker til Jonas om å melke ham, er ustyrtelig morsomt. Det samme er det å stå oppe foran en haug med smått hypre folk og si følgende setning på tulletrøndersk: "På Grøinnlainn e d brækkækkælt, meinn itj hær i Ugainnda! I hvilket fyilke ligg Ugainnda i, forræstn?" De Originale ble stolte vinnere av hele konkurransen/leken, og vant dermed enda litt mer godis.
Etter at det kom litt oppbruddsstemning og en stor del av folka gikk enten ner på Svalen eller ner på soverommene på Bokfinken, var det bare noen få igjen oppe i stua. Det var meg, Ole, Einar, Fredrik, Sarah, Kristoffer og Oda, og etter en stund fant vi det for godt å synge noen gamle arbeidersanger. Internasjonalen ble sunget to ganger var det vel, Vi er AUF'ere ble en liten slager, og gutta prøvde seg også på sanger som Til Ungdommen, Ola Tveiten og noen til. Slik holdt vi på en stund, og hadde det veldig koselig.
I ett-tida var det tid for å legge seg, og klokka halv ti søndags morgen var det tid for å stå opp. Frokost, pakke, rydde, mimelek, dra. Mimeleken var sugen den første runden, da Jonas hadde laga oppgavene. Da Desi og Line fikk jobben med å lage nevnte lapper, ble det derimot møje løjare. Setninger som "homser som har sex på do" og "I hvilket fylke ligger Uganda?" ble svært så morsomme miminger.
Veien ner til togstasjonen ble ikke like underholdende som veien opp ble, da det var manko på gamle klassikere som strømmet ut gjønå anlegg.
Morsom helg. Og nå drar jeg til Ungarn i morgen tidlig, so... eh, stay tuned på fredag ellår noge.
Friday, February 16, 2007
You're such a snob, but you're such a supergirl
Boink.
Fra og med i dag skal jeg på ferskiskurs med AUF. Vi skal blant annet drive med øksekasting... Høres spennende ut, sant? Sånn ellers blir det vel mye snakking og diskutering og soving. En ganske avslappende helg, vil jeg tippe, egentlig. Pga dette kurset blir jeg altså afk (away from keyboard, prezt) til en gang utpå søndagen, sånn i tilfelle noen som jeg pleier å snakke med blir bekymra fordi jeg ikke er pålogga 24/7. Så til dere; jeg er i trygge hender!
Så skal jeg til Budapest på mandag. Enda mer afk, altså. Der blir jeg fram til fredag. Vinterferie er digg.
Kort blogg, men jeg skal love dere at neste blogg blir lenger... for den vil inneholde referat fra både ferskiskurs og Budapest-tur. Wish me fun!
Fra og med i dag skal jeg på ferskiskurs med AUF. Vi skal blant annet drive med øksekasting... Høres spennende ut, sant? Sånn ellers blir det vel mye snakking og diskutering og soving. En ganske avslappende helg, vil jeg tippe, egentlig. Pga dette kurset blir jeg altså afk (away from keyboard, prezt) til en gang utpå søndagen, sånn i tilfelle noen som jeg pleier å snakke med blir bekymra fordi jeg ikke er pålogga 24/7. Så til dere; jeg er i trygge hender!
Så skal jeg til Budapest på mandag. Enda mer afk, altså. Der blir jeg fram til fredag. Vinterferie er digg.
Kort blogg, men jeg skal love dere at neste blogg blir lenger... for den vil inneholde referat fra både ferskiskurs og Budapest-tur. Wish me fun!
Wednesday, February 14, 2007
You'll never guess who Jezebel was kissing on the couch
Er jeg glad, eller er jeg glad?
JEG ER GLAD. Dagen i dag har vært ganske ordinær, med to sinnsyke oppturer. La meg ta en kort oppsummering av dagen.. Selvfølgelig med disse to hendelsene blåst opp til.. jah, noe stort.
To første timer: samfunnsfag med den høyreorienterte læreren min, som jeg er ovebevist om at misliker meg, og som jeg misliker tilbake. I løpet av timen skrev jeg et ganske langt brev til Karina som jeg sikkert aldri kommer til å poste, skrev teksten til Katastrofen en og en halv gang inni permen på skriveboka mi, og hørte på musikk lavt på det ene øret. Ganske slækk time, altså. Så var det tid for geografi, og her var det internettloking og litt geeking iblant som gjaldt. Så var det spansk, og i dag hadde vi utvekslingseleven Ricardo fra Brasil på besøk. Sære greier. Jeg huska virkelig ikke at brasilianere snakka så annerledes fra spanjoler, og jeg kan ikke fatte at jeg syntes de to språkene hørtes så like ut i Milano.
I spisefri, etter å ha sitti og snakka litt med Ida og folket, fant jeg ut at jeg ville prøve å få en kjærlighet fra bibliotekaren, som ifølge Janine og Elisabeth delte ut en til alle som spørte om noe. Det endte med at jeg brukte de ti siste minuttene av friminuttet mitt for å snakke med ho, og ikke få en dritt. Jeg ble irritert, Ida lo. Og lo.
Så kom den fæle mattetimen. Og jeg grua meg mer enn vanlig. Det var ikke bare grue seg til kjedelig time-gruing, det var grue seg til å få tilbake matteprøva som jeg følte det gikk bedritent på-gruing. Petter (lærer) gjorde ikke akkurat gruinga mindre da han, på tull, sa seg enig i at vi burde ignorere denne prøva... Han tok oss ut på gangen, én og én, for å gi oss tilbake prøva og gå litt igjennom den. Da det endelig var min tur, nesten sist, var jeg så nervøs at jeg nesten skalv. Da jeg så kom ut, spør han meg etter en liten stund hvordan det gikk, og jeg svarte som sant var, "bedritent dårlig." (Bedritent er forresten et ganske festlig ord, som jeg har begynt å bruke mye i det siste, og som jeg sikkert kommer til å bruke enda mer i tida som kommer, rett og slett fordi det er et så festlig ord). To this he replied: "Kanskje jeg bør forandre karakteren din, da?" Og jeg bare "eeh... hvis det er opp, så ja. Ellers trenger du ikke..." Og han smålo, før han brått ble veldig alvorlig og så ned på prøva. Så så han enda litt mer alvorlig ut, før han retta meg prøva. Og jeg snudde den og så på karakteren, og brast ut i gråt. 5- for faen!! Jeg gråt og lo om hverandre, og han bare smilte og lo litt og sa hva jeg hadde klart bra. Da jeg skulle gå inn i rommet igjen, gråt jeg fortsatt, og han sa at hele klassen sikkert kom til å se på ham som verdens ondeste lærer, når de så meg komme inn gråtende. Kaja så veldig medlidende ut da jeg kom inn igjen, da ho ikke så det enorme smilet mitt. Gråtinga og leinga fortsatte i noen minutter til, før det endelig sank inn. 5-. Det er det meste jeg har fått på en matteprøve siden en gang i første termin i 9. klasse, tror jeg. Og det betød så uendelig mye for meg å få noe mer enn 4 i matte. Spesielt nå som jeg fikk den hersens 3'eren på kortet óg.
Naturfagtime x 2, gørrkjedelig. Jeg var totalt fraværende, og det har jeg vel forsåvidt vært i hele dag og, med noen små.. eh, "oppvåkninger." Gikk hjem fra skolen sammen med Ida, og unngikk å gå inn på ICA og kjøpe noe. Da jeg nærma meg hjemme, ringte telefonen. Det var han Gunnar fra St Croix, å hei ja. Ja, han lurte på om jeg hadde hørt om sånn kafékveld som avholdes der hver onsdag. Mja, joda, har hørt om det. Om jeg hadde vært på det? Nja, ikke helt sikker, kanskje en gang. Ja okei. Har du repertoar nok til en sånn konsert? Det var da haka mi datt. Langt, langt ned. Eeehh.. Nei, tviler... "Hvor mange sanger har du, da?" "Mja, toppen to, tror jeg." Har jo ikke så mange at det gjør noe, akkurat. "Hvor lang tid ville det tatt å få øvd inn et stort nok repertoar, da?" Jeg aner ikke. Så gikk det til at han begynte å småsnakke litt med seg selv, og sa at det kunne være en mulighet å ta det sammen med noen andre, og at det ville vært fint og jeg kunne øvd inn en par-tre sanger og tenkt litt over det, så skulle han ta kontakt igjen i løpet av våren. Det var nesten så jeg ikke klarte å snakke, jeg var helt i sjokk. Fant riktignok fort ut etter at samtalen var avslutta at taleferdighetene mine ikke var forsvunne.
Ergo; 5- på matteprøve og spørsmål om å holde konsert på St Croix-huset. Sinnsyke oppturer.
Jeg er glad, glad, glad, glad, glad. Uendelig glad.
Nå blir det å prøve å finne fram til noen flere sanger jeg kan spille/synge, så om noen har forslag... Give 'em to me, baby.
-Note to self-
Forslag: Mys, Bestevenn (maybebaby), something by Elliott, something by Sarah, something by Waits.
Tuesday, February 13, 2007
The higher you are, the farther you fall
Jeg fikk tilbakemelding på opptredenen min på UKM nå akkurat, for sånn type 5 minutter sida. Den gjorde så jeg faktisk revurderer min beslutning om aldri å synge offentlig igjen... Det var tross alt første gang at jeg sang offentlig, på en scene, i mikrofon. Og det holdt ikke. Det var en uendelig bitter sak, men tilbakemeldingen gjorde det hakket mindre bittert.
Den var slik:
Kunstnerisk kvalitet: Fin tolkning
Teknisk kvalitet: Fin kvalitet, og vi hører Kaizers
Helhetsinntrykk - Melankolsk, fin stemning
Det gjorde egentlig dagen min litt. Ihvertfall bedret det den betraktelig.
To første timer: naturfag, iblandet, etter min mening, altfor mye matte. Deretter var det spansk gloseprøve, den gikk riktignok som fot i hose. Jeg blir... jah, la oss si lettere irritert om jeg ikke får en 6'er på den. (prezt). Så fritime, som for det meste ble brukt til å øve på dansen vi skal ha i gymmen. Deretter en norsktime, hvor vi fikk tilbake stilen vår til observering. 4/5. JEG KOMMER MEG IKKE OPP PÅ DEN HELVETES FEMMEREN! Det irriterer meg noe så forbanna mye, og hver gang jeg får tilbake en stil har jeg lyst til å slå til læreren. Spesielt når han er så utrolig gammeldags og innfører en form for kollektivstraff om én person ikke har levert. Den innebærer at ingen får tilbake oppgaven sin, om det er én person som ikke har levert. Dette har nå skjedd to-tre ganger, og jeg begynner virkelig å bli lei av det. Om en person ikke har levert en oppgave uten å ha noen form for gyldig grunn til utsettelse, er det mye mer rettferdig å bare sette 'ikke levert' hos vedkommende, istedetfor å straffe hele klassen.
Ellers har jeg litt dilla på Poe. Rettere sagt én av sangene hennes, A rose is a rose. Utrolig stilig sang. Litt sånn jazzy, og catchy til det uendelige. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg først hørte noe av ho, men jeg mistenker at det var i den tida da Snorri lasta ned masse saker og ting, som jeg da bare hørte på. Musikksmaken min besto egentlig bare av ting som han lasta ned en lang, lang stund. Heldigvis var det noe bra innimellom all trancen, og noe av dette har jeg tatt med meg. Poe har noen virkelig bra sanger, men også noen som jeg har igjen å falle ordentlig for. Haunted var den første favoritten min, Walk the Walk og Hey Pretty var også store favoritter lenge. Nå har jeg altså falt ordentlig for A rose is a rose, og har hørt på den mye i det siste.
Og så må jeg, med noe sorg, si at jeg er lei av mesteparten av musikken min. Jeg er passe lei av Kaizers og de fleste biprosjektene, jeg er gørrlei av Placebo, jeg er lei av de gamle favorittene som Nirvana og Metallica. Heldigvis har jeg nå, takket være snille folk som legger ut ting på tpb.org, samtlige utgivelser av Grandaddy. Det er virkelig umåtelig sær musikk iblant, men skikkelig tøft til tider. Masse Flaming Lips-sanger (også fra tpb.org), hvorav mange er live-opptak av de samme sangene. Fascinerende å høre type fire forskjellige liveversjoner av en sang jeg ikke engang har hørt i studioversjon.
Og heldigvis har jeg enda til gode (eller onde?) å gå lei av Elliott Smith. Jeg blir ikke lei av den mannens musikk.
Den var slik:
Kunstnerisk kvalitet: Fin tolkning
Teknisk kvalitet: Fin kvalitet, og vi hører Kaizers
Helhetsinntrykk - Melankolsk, fin stemning
Det gjorde egentlig dagen min litt. Ihvertfall bedret det den betraktelig.
To første timer: naturfag, iblandet, etter min mening, altfor mye matte. Deretter var det spansk gloseprøve, den gikk riktignok som fot i hose. Jeg blir... jah, la oss si lettere irritert om jeg ikke får en 6'er på den. (prezt). Så fritime, som for det meste ble brukt til å øve på dansen vi skal ha i gymmen. Deretter en norsktime, hvor vi fikk tilbake stilen vår til observering. 4/5. JEG KOMMER MEG IKKE OPP PÅ DEN HELVETES FEMMEREN! Det irriterer meg noe så forbanna mye, og hver gang jeg får tilbake en stil har jeg lyst til å slå til læreren. Spesielt når han er så utrolig gammeldags og innfører en form for kollektivstraff om én person ikke har levert. Den innebærer at ingen får tilbake oppgaven sin, om det er én person som ikke har levert. Dette har nå skjedd to-tre ganger, og jeg begynner virkelig å bli lei av det. Om en person ikke har levert en oppgave uten å ha noen form for gyldig grunn til utsettelse, er det mye mer rettferdig å bare sette 'ikke levert' hos vedkommende, istedetfor å straffe hele klassen.
Ellers har jeg litt dilla på Poe. Rettere sagt én av sangene hennes, A rose is a rose. Utrolig stilig sang. Litt sånn jazzy, og catchy til det uendelige. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg først hørte noe av ho, men jeg mistenker at det var i den tida da Snorri lasta ned masse saker og ting, som jeg da bare hørte på. Musikksmaken min besto egentlig bare av ting som han lasta ned en lang, lang stund. Heldigvis var det noe bra innimellom all trancen, og noe av dette har jeg tatt med meg. Poe har noen virkelig bra sanger, men også noen som jeg har igjen å falle ordentlig for. Haunted var den første favoritten min, Walk the Walk og Hey Pretty var også store favoritter lenge. Nå har jeg altså falt ordentlig for A rose is a rose, og har hørt på den mye i det siste.
Og så må jeg, med noe sorg, si at jeg er lei av mesteparten av musikken min. Jeg er passe lei av Kaizers og de fleste biprosjektene, jeg er gørrlei av Placebo, jeg er lei av de gamle favorittene som Nirvana og Metallica. Heldigvis har jeg nå, takket være snille folk som legger ut ting på tpb.org, samtlige utgivelser av Grandaddy. Det er virkelig umåtelig sær musikk iblant, men skikkelig tøft til tider. Masse Flaming Lips-sanger (også fra tpb.org), hvorav mange er live-opptak av de samme sangene. Fascinerende å høre type fire forskjellige liveversjoner av en sang jeg ikke engang har hørt i studioversjon.
Og heldigvis har jeg enda til gode (eller onde?) å gå lei av Elliott Smith. Jeg blir ikke lei av den mannens musikk.
Monday, February 12, 2007
I know I'm selfish, I'm unkind
Forøvrig har dagen i dag vært så smått lusen. Forsov meg med 35 minutter, og hadde en mild hodepine da jeg våkna opp. De to første timene var det duka for norsk, which is always a drag. Resten av skoledagen gikk greit nok, og jeg gikk rolig ned til byen. Loka litt rundt, kjøpte noen penner på Clas Ohlson, kjøpte litt nam på Ica, og tok bussen hjem. Litt utvikling av hodepina, før den trakk seg nesten helt tilbake.
Ellers har jeg spanskprøve i mårå. Eller, gloseprøve. Type 150 gloser vi skal kunne, festlig.
[end of sum-up-part of blog]
Mars blir en stappfull og utrolig kul måned. Det er det jeg satser på, ihvertfall. Den blir innleda med bursdagen min den 1., og som sikkert blir feira rundt den tida. Mars er også dette årets sannsynligvis fulleste konsertmåned for min del. Det blir sannsynligvis Skambankt x 2, ihvertfall x1. Kanskje Micke from Sweden, kanskje Geoff Berner. Den siste er om Kristin får guts til å stikke innom Sound of MU neste mandag og spørre om de har vergeløsning. At Skambankt og Geoff har konsert samme dag, er grasalt irriterende. Og selvfølgelig er Geoff-konserten på plassen MED vergeløsning samme dag som Skambankt-konserten jeg er bombesikker på at jeg kommer meg på. De burde ha sammenkjørt konsertene sine eller noge... Forslag på hvordan slik sammenkjøring kunne ha hørtes ut: heile gjengen. "hi this is geoff! oh are you touring in march? alright, ill wait until april then." "hei micke, det e terje! når ska du turnera? mars? ah, okei. oi, sound of mu samtidigt som oss! dette må me ordna opp i." ... Cred to Kristin.
Argh at de ikke gjør sånn. Er jo egentlig svært så forståelig, men..
Finfin overfladisk blogg.
Ellers har jeg spanskprøve i mårå. Eller, gloseprøve. Type 150 gloser vi skal kunne, festlig.
[end of sum-up-part of blog]
Mars blir en stappfull og utrolig kul måned. Det er det jeg satser på, ihvertfall. Den blir innleda med bursdagen min den 1., og som sikkert blir feira rundt den tida. Mars er også dette årets sannsynligvis fulleste konsertmåned for min del. Det blir sannsynligvis Skambankt x 2, ihvertfall x1. Kanskje Micke from Sweden, kanskje Geoff Berner. Den siste er om Kristin får guts til å stikke innom Sound of MU neste mandag og spørre om de har vergeløsning. At Skambankt og Geoff har konsert samme dag, er grasalt irriterende. Og selvfølgelig er Geoff-konserten på plassen MED vergeløsning samme dag som Skambankt-konserten jeg er bombesikker på at jeg kommer meg på. De burde ha sammenkjørt konsertene sine eller noge... Forslag på hvordan slik sammenkjøring kunne ha hørtes ut: heile gjengen. "hi this is geoff! oh are you touring in march? alright, ill wait until april then." "hei micke, det e terje! når ska du turnera? mars? ah, okei. oi, sound of mu samtidigt som oss! dette må me ordna opp i." ... Cred to Kristin.
Argh at de ikke gjør sånn. Er jo egentlig svært så forståelig, men..
Finfin overfladisk blogg.
Waltz #1
Første blogg. Vælkømmin. Jeg fant ut at det kunne være fint med en plass hvor jeg kunne samle litt tanker, eller generelt bare for å ha litt tidsfordriv. Innbiller meg også at det kan være en måte for folk å vite om dagene mine, interessante eller ei.
Jeg reiser jo også en del, og da blir det kanskje desto mer interessant å lese.. Eller ikke. Uansett er denne bloggen aller mest for meg selv, så jeg kan få ut litt glede, frustrasjon, eller bare andre følelser som trenger å komme ut. Dette kommer til å variere mellom å være en gedigen klageblogg, en gledesblogg uten like, en geekeblogg og en tidsfordrivsblogg. Den siste typen kan fort komme til å bli særs usaklig, så om du ikke liker usaklighet, må du passe på å lese en eventuell advarsel i begynnelsen.
..Ikke det at jeg kommer til å ha noen advarsel der. Er vel faen meg ikke morra di heller.
Merk:
Sannsynligvis kommer jeg til å ha svært så mange ironiske, og sikkert etter noens mening småslemme, bemerkninger.
Jeg reiser jo også en del, og da blir det kanskje desto mer interessant å lese.. Eller ikke. Uansett er denne bloggen aller mest for meg selv, så jeg kan få ut litt glede, frustrasjon, eller bare andre følelser som trenger å komme ut. Dette kommer til å variere mellom å være en gedigen klageblogg, en gledesblogg uten like, en geekeblogg og en tidsfordrivsblogg. Den siste typen kan fort komme til å bli særs usaklig, så om du ikke liker usaklighet, må du passe på å lese en eventuell advarsel i begynnelsen.
..Ikke det at jeg kommer til å ha noen advarsel der. Er vel faen meg ikke morra di heller.
Merk:
Sannsynligvis kommer jeg til å ha svært så mange ironiske, og sikkert etter noens mening småslemme, bemerkninger.
Subscribe to:
Posts (Atom)
