Air - Cherry Blossom Girl. Herleg sang, herleg video.
Denne bloggen skal eg prøve å skrive på nynorsk. Kanskje det er ein slags ode til Marthe, som hadde nynorskeksamen i dag. Kanskje er det berre for å øva meg litt, eg treng det verkeleg. Eg meiner... Då me fekk ei sånn "overraskingsprøve" der me skulle oversette eit knippe artiklar på bokmål til nynorsk, klarte eg til og med å gløyme at det heiter 'kaffi.' For meg er det eit teikn på at eg har gløymt for mykje. Kanskje ikkje så rart heller, med tanke på at eg bortimot ikkje har skrive nynorsk sidan ein gong på ungdomsskulen.
I morgon er det turdag på skulen. Hipp hurra... Altså. Me har hatt fri heile denne veka pga. eksamenar, og no skal me plutseleg på skulen for å gå TUR. Kvifor kunne me ikkje fått fri i staden? Eg ser ikkje noko poeng i å bli med, ikkje i det å arrangere ein slik dag eingong. Karakterane er jo sete allereie, så dei kan ikkje bruke karaktersetjing som ei unnskylding.
Og æsj... Eg fann akkurat ut at eg no har sett den siste episoden av Veronica Mars. No vert det ikkje meir Veronica Mars og ikkje meir Gilmore Girls... Utruleg irriterande at to av favorittseriene mine vert tatt av plakaten på same tid. Sistnevnte har liksom vore med meg i fleire år no, medan eg fyrst oppdaga VM for eit eller to år sidan. Hugsar ikkje heilt eigentleg, men er vel noko sånt. Husker eg vart heilt hekta med ein gong, og lasta ned alt som hadde kome ut av sesong 1 så fort det kunne gjerast. Venta i spenning på kvar einaste nye episode. Eg fekk til og med ei venninne heilt hekta på det óg! Då vart eg litt stolt av meg sjølv, ettersom eg ikkje eingong hadde gått inn for å "omvende" henne.
Når eg fyrst er i gong med å mimra liksom, så må eg vel mimre tilbake til i fjor sommar. Då sat eg foran pc'en til langt på natt, oftast fram til sånn 5 om morgonen. Eg snakka vel aller mest med Karina, Fredrik og Ida. Ah, the memories. Dei to fyrstnevnte har eg bortimot ikkje snakka med sidan i høst ein gong, men eg snakker ihvertfall med Ida ein gong iblant. Takk og lov. Eg hater å miste kontakten med folk, og det har hendt ein gong for mykje... Fleire gongar for mykje, om sant skal seiast...
...Og sånn sett er Fjesbok ein fantastisk ting. Sjølv om eg kanskje ikkje snakker med alle vennane mine der til einkvar tid, så veit eg at det ikkje trengs mykje for å ta kontakt med dei, og eg vil påstå at eg har nytta meg av det i alle fall eit par gonger. Eg trur ikkje eg bryr meg så mykje om det som sto på vg.no i dag, om det med at Fjesbok har rett til å nytta seg av alt av informasjon og bilete ein legg ut. Eg får halde kontakten med nokre av venene mine, og det er det viktigaste for meg.
Thursday, May 31, 2007
Monday, May 28, 2007
The Mosquito and the Abandoned Old Woman
Kaada - The Mosquito and the Abandoned Old Woman.
Lang helg, fin helg!
På fredag var det skolebesøk, denne gangen på min.. eh, elskede skole. Journalist fra FB kom, riktignok -etter- storefri, da det ikke var noen folk igjen i kantina. Det ble et lite oppslag i lørdagsavisa, se www.f-b.no dere som er interessert.
På lørdagen var det rimelig tidlig avreise til Moss. AUF-kurs there I came, liksom. Takket være eviglange køer ble BT, Forsberg og jeg sittende på togstasjonen i en time og vente på Kristoffer, som satt fast i trafikken. Vel oppe ble jeg litt satt ut av plassen, for det var totalt idyllisk. Vi var på Kongshavn feriehjem eller noe lignende, ute på Jeløya. Utrolig fine plass.
Politikksnakk ble satt i gang rimelig fort, med tanke på at Forsberg var den alle hadde venta på. Han holdt et rimelig langt foredrag litt generelt om AUFs politikk, og det ble vel en del om APs politikk også. Vi fikk en liten lunsjpause en plass inni der, før han fortsatte å snakke. Da han var ferdig, fikk vi nok en liten pause, før det var Rune sin tur. Han holdt først ett foredrag om "FrP-koden", og deretter et interessant foredrag om debatteknikk, hvor vi bl.a. lærte å gjenkjenne de fem hersketeknikkene. Litt senere på kvelden var det tid for å bruke disse nylærte kunnskapene. Hver av oss skulle først holde et innlegg om en sak vi brant for, og deretter skulle vi bli grilla av Fredrik eller Jonas. Jævla vittig, egentlig.
Senere på kvelden var det rebusløp. Oda, Silje, BT og jeg var på lag, og kalte oss for "Unge Høyre." Vi ble også suverene vinnere, med 105 poeng. Ting som ble gjort for å sanke poeng var bl.a. vasse ut i iskaldt vann for å finne et levende blåskjell (undertegnede), skrive sang om hvorfor vi burde vinne, krangel om å slå på ovnen for å servere pizza til Sarah og Fredrik (juryen) og skrive en sides lang forklaring/unnskyldning for at vi valgte nettopp det navnet vi gjorde. Etter at visse folk fant ut at de skulle legge seg, bestemte jeg og Jonas oss for at vi skulle bade! Så da ble det avkledning til undertøy, før vi løp ut på brygga og venta på at Helle skulle bli ferdig med å skifte. La oss bare si at det ble et særs kort bad.... Etter å ha fått på oss tørre klær, ble Oda, Einar, BT og jeg sittende i stua og høre på musikk og snakke. Det foregikk en stund, til vi fant ut at vi var trøtte, og jeg sang nattasanger for meg og Oda i et kvarters tid før vi sovna.
Søndag morgen ble jeg vekka av gryter som ble slått på og vann som ble helt over meg. Oh joy... Men jah. Frokost, litt prat om Utøya/valgkamp og sånt, før det var ryddetid. Alle hjalp til, før det var tid for å stikke. Oda, Helle, BT og jeg ble med i første bolk ned til byen, og jeg stakk til Ås og besøkte Ingrid noen timer. Det ble en del mimring, litt Buffy-watching (pun intended) og spising av leftover taco. Nam. Stakk tilbake til Moss i åtte-tida, da det var tid for fest hos Fredrik. Ble ikke så mye fest egentlig, da vi bare var 7 stk på det meste. Sosial drikking kan det vel heller kalles. Og la meg bare si én ting.... Gin smaker dritt, men blanda sammen med pærecider og ferskeniste er det godt.
Etter å ha sovet tungt den natta, var det tid for å dra hjem, og det ble en 40-minutters gå-/joggetur ned til togstasjonen i høljende regn for å rekke toget hjem. Hjem hvor alt var snudd på hodet, ettersom min kjære bror nå har flytta hjem igjen. Midlertidig, ihvertfall.
Lang helg, fin helg!
På fredag var det skolebesøk, denne gangen på min.. eh, elskede skole. Journalist fra FB kom, riktignok -etter- storefri, da det ikke var noen folk igjen i kantina. Det ble et lite oppslag i lørdagsavisa, se www.f-b.no dere som er interessert.
På lørdagen var det rimelig tidlig avreise til Moss. AUF-kurs there I came, liksom. Takket være eviglange køer ble BT, Forsberg og jeg sittende på togstasjonen i en time og vente på Kristoffer, som satt fast i trafikken. Vel oppe ble jeg litt satt ut av plassen, for det var totalt idyllisk. Vi var på Kongshavn feriehjem eller noe lignende, ute på Jeløya. Utrolig fine plass.
Politikksnakk ble satt i gang rimelig fort, med tanke på at Forsberg var den alle hadde venta på. Han holdt et rimelig langt foredrag litt generelt om AUFs politikk, og det ble vel en del om APs politikk også. Vi fikk en liten lunsjpause en plass inni der, før han fortsatte å snakke. Da han var ferdig, fikk vi nok en liten pause, før det var Rune sin tur. Han holdt først ett foredrag om "FrP-koden", og deretter et interessant foredrag om debatteknikk, hvor vi bl.a. lærte å gjenkjenne de fem hersketeknikkene. Litt senere på kvelden var det tid for å bruke disse nylærte kunnskapene. Hver av oss skulle først holde et innlegg om en sak vi brant for, og deretter skulle vi bli grilla av Fredrik eller Jonas. Jævla vittig, egentlig.
Senere på kvelden var det rebusløp. Oda, Silje, BT og jeg var på lag, og kalte oss for "Unge Høyre." Vi ble også suverene vinnere, med 105 poeng. Ting som ble gjort for å sanke poeng var bl.a. vasse ut i iskaldt vann for å finne et levende blåskjell (undertegnede), skrive sang om hvorfor vi burde vinne, krangel om å slå på ovnen for å servere pizza til Sarah og Fredrik (juryen) og skrive en sides lang forklaring/unnskyldning for at vi valgte nettopp det navnet vi gjorde. Etter at visse folk fant ut at de skulle legge seg, bestemte jeg og Jonas oss for at vi skulle bade! Så da ble det avkledning til undertøy, før vi løp ut på brygga og venta på at Helle skulle bli ferdig med å skifte. La oss bare si at det ble et særs kort bad.... Etter å ha fått på oss tørre klær, ble Oda, Einar, BT og jeg sittende i stua og høre på musikk og snakke. Det foregikk en stund, til vi fant ut at vi var trøtte, og jeg sang nattasanger for meg og Oda i et kvarters tid før vi sovna.
Søndag morgen ble jeg vekka av gryter som ble slått på og vann som ble helt over meg. Oh joy... Men jah. Frokost, litt prat om Utøya/valgkamp og sånt, før det var ryddetid. Alle hjalp til, før det var tid for å stikke. Oda, Helle, BT og jeg ble med i første bolk ned til byen, og jeg stakk til Ås og besøkte Ingrid noen timer. Det ble en del mimring, litt Buffy-watching (pun intended) og spising av leftover taco. Nam. Stakk tilbake til Moss i åtte-tida, da det var tid for fest hos Fredrik. Ble ikke så mye fest egentlig, da vi bare var 7 stk på det meste. Sosial drikking kan det vel heller kalles. Og la meg bare si én ting.... Gin smaker dritt, men blanda sammen med pærecider og ferskeniste er det godt.
Etter å ha sovet tungt den natta, var det tid for å dra hjem, og det ble en 40-minutters gå-/joggetur ned til togstasjonen i høljende regn for å rekke toget hjem. Hjem hvor alt var snudd på hodet, ettersom min kjære bror nå har flytta hjem igjen. Midlertidig, ihvertfall.
Sunday, May 20, 2007
One way ticket for the suicide ride!
The Hollywood Beauty Queens - Suicide ride.
Gårsdagen var utrolig stress, samtidig som den var utrolig gøy. Det var tid for konsert med THE HOLLYWOOD BEAUTY QUEENS (fornøyd Kristin? prezt), i regi av AUF. Etter bare noen få uker som aktivt lokallag, ville vi ha en konsert i forbindelse med den landsomfattende kampanjen til AUF; "Bruk stemmen - vær sjef!" som går ut på at unge skal bruke stemmen sin.
Klokka elleve var tidspunktet jeg skulle møte Sarah uttafor kontoret til pappa, for å lage plakater og begynne å skrive på konvolutter. Rundt halv tolv ringte lydmannen fra TABS for å spørre når lastebilen kom, og det var da "moroa" begynte. Jeg sa det som det var, at lastebilen var bestilt til halv ett. Da det viste seg at det var litt kort tid, ringte jeg til lastebilfyren og spurte om de ikke kunne komme med bilen en halvtime tidligere. Denne fantastisk ekle fyren krevde da plutselig rekvisisjon, så han kunne være sikker på å få betaling. Greit nok dét, i og for seg liksom, men fakta var at han ikke hadde sagt noe om dette dagen før, da Sarah hadde ringt og bestilt bilen. Etter mye om og men og forferdelig mye stress, fikk vi ordna en rekvisisjon til ham. Det ble til at faren til Sarah skrev den hjemme hos dem, og kom så ned med den. Da lastebilen endelig kom, nærmere halv ett enn tolv, kunne vi endelig begynne å rigge opp. Bandet kom litt over halv, og var naturlig nok rimelig skeptiske til scena. Det var tross alt snakk om en luke på ca 2 1/2 meter bak på en lastebil.
Dessverre var ikke rekvisisjonen det eneste problemet vi fikk før konserten. Etter at gutta i bandet hadde fått summa seg litt og skulle begynne å rigge opp, fant de ut at de trengte et teppe til å ha trommesettet på, for ellers ville det bare skli ut. Vi gjorde et forsøk på å finne et passende teppe på Nille til en billig penge, men ble fort stoppa av både størrelsen på teppene og av mangel på penger. Det ble til at jeg ringte pappa og fikk overtalt ham til å komme ned med noen gamle tepper. Man skulle kanskje trodd at dette var det siste problemet vårt... Men nei. Lydmannen trengte en presenning i tilfelle regn, så da ble det en tur opp til Clas Ohlson på Oda og meg for å finne en billigst mulig presenning. Vel tilbake ble det litt vanking rundt, og vi trodde en stund at alt var i orden. Det var før vi fant ut at lydmannen ikke hadde gitar- og bassforsterkere. Et ganske stort problem, for å si det sånn. Marius og Fredrik fikk den gode idéen at de skulle løpe ned til Musikanten og spørre om de kunne låne et par-tre forsterkere, og da jeg kom ned for å se åssen det gikk, var det gudskjelov et positivt svar jeg fikk. Vi måtte riktignok betale 600,- i leie, men det var bry, jeg var bare utrolig glad for at det ordna seg.
Etter å ha rigga opp alt som trengtes av utstyr og en utrolig rask lydsjekk, var det tid for konsert. Vi var riktignok 25 minutter forsinka, men alt tatt i betraktning, var det ingenting. Bandet leverte som vanlig en jævlig bra konsert, og spilte vel en to-tre sanger før Eskil gikk opp og holdt en liten appell. Den gikk egentlig bare ut på å fortelle litt om kampanjen generelt, og at den var politisk nøytral. Vel... ehm, nesten. Han klarte ikke helt å holde seg, og kom med en liten festlig kommentar om FrP/FpU. Til Idas og min glede, spilte de the Passenger! Vi var en fem-seks stykk som tok av og hadde det kjempegøy. Under én av sangene kom også Røli opp på scena til en liten gjesteopptreden. Rett og slett en jævlig festlig konsert, selv om det var et litt labert oppmøte og litt kjip scene.
Under et punkt i konserten ble Eskil, Sarah og jeg dratt med litt vekk av en fotograf fra FB, og ble tatt bilde av og sånt. Sarah ble deretter dratt med bort av en journalist, og var vekk under hele appellen til Eskil og noen av de andre sangene óg. Etter konserten var vi så vanvittig letta, og gikk rundt og var helt... æh. Vi klarte ikke helt å tro at vi faktisk hadde klart å gjennomføre den liksom, etter bare noen uker som aktivt lokallag. Etter å ha stått og venta på alskens ting, dro vi på Verdensspeilet, we being Marius, Rasmus, Sarah og jeg. Jeg kom dit litt før de andre, og møtte på Gina og Pia. Etter å ha sitti der en stund, stakk Sarah og jeg på Mille og spiste og snakka en haug. Vi fant så ut at vi skulle leie film og stikke hjem til meg, så vi leide tre chick flicks og stakk innom Kiwi for å kjøpe junk på vei hjem til meg. Vel hjemme så vi gjennom de tre filmene (Confessions of a teenage drama-queen, Saved og New York Minute) og spiste store mengder is med sjokoladesaus, kremtopp og non-stop. Skikkelig jentekveld, med andre ord, og kjempekoselig.
Søndagen... Ja. Den gikk for det meste med til å skrive navn på konvolutter som skulle sendes ut til alle medlemmene i Fredrikstad. 170 konvolutter fordelt på to personer; Sarah og meg. Det var mildt sagt kjedelig.
Gårsdagen var utrolig stress, samtidig som den var utrolig gøy. Det var tid for konsert med THE HOLLYWOOD BEAUTY QUEENS (fornøyd Kristin? prezt), i regi av AUF. Etter bare noen få uker som aktivt lokallag, ville vi ha en konsert i forbindelse med den landsomfattende kampanjen til AUF; "Bruk stemmen - vær sjef!" som går ut på at unge skal bruke stemmen sin.
Klokka elleve var tidspunktet jeg skulle møte Sarah uttafor kontoret til pappa, for å lage plakater og begynne å skrive på konvolutter. Rundt halv tolv ringte lydmannen fra TABS for å spørre når lastebilen kom, og det var da "moroa" begynte. Jeg sa det som det var, at lastebilen var bestilt til halv ett. Da det viste seg at det var litt kort tid, ringte jeg til lastebilfyren og spurte om de ikke kunne komme med bilen en halvtime tidligere. Denne fantastisk ekle fyren krevde da plutselig rekvisisjon, så han kunne være sikker på å få betaling. Greit nok dét, i og for seg liksom, men fakta var at han ikke hadde sagt noe om dette dagen før, da Sarah hadde ringt og bestilt bilen. Etter mye om og men og forferdelig mye stress, fikk vi ordna en rekvisisjon til ham. Det ble til at faren til Sarah skrev den hjemme hos dem, og kom så ned med den. Da lastebilen endelig kom, nærmere halv ett enn tolv, kunne vi endelig begynne å rigge opp. Bandet kom litt over halv, og var naturlig nok rimelig skeptiske til scena. Det var tross alt snakk om en luke på ca 2 1/2 meter bak på en lastebil.
Dessverre var ikke rekvisisjonen det eneste problemet vi fikk før konserten. Etter at gutta i bandet hadde fått summa seg litt og skulle begynne å rigge opp, fant de ut at de trengte et teppe til å ha trommesettet på, for ellers ville det bare skli ut. Vi gjorde et forsøk på å finne et passende teppe på Nille til en billig penge, men ble fort stoppa av både størrelsen på teppene og av mangel på penger. Det ble til at jeg ringte pappa og fikk overtalt ham til å komme ned med noen gamle tepper. Man skulle kanskje trodd at dette var det siste problemet vårt... Men nei. Lydmannen trengte en presenning i tilfelle regn, så da ble det en tur opp til Clas Ohlson på Oda og meg for å finne en billigst mulig presenning. Vel tilbake ble det litt vanking rundt, og vi trodde en stund at alt var i orden. Det var før vi fant ut at lydmannen ikke hadde gitar- og bassforsterkere. Et ganske stort problem, for å si det sånn. Marius og Fredrik fikk den gode idéen at de skulle løpe ned til Musikanten og spørre om de kunne låne et par-tre forsterkere, og da jeg kom ned for å se åssen det gikk, var det gudskjelov et positivt svar jeg fikk. Vi måtte riktignok betale 600,- i leie, men det var bry, jeg var bare utrolig glad for at det ordna seg.
Etter å ha rigga opp alt som trengtes av utstyr og en utrolig rask lydsjekk, var det tid for konsert. Vi var riktignok 25 minutter forsinka, men alt tatt i betraktning, var det ingenting. Bandet leverte som vanlig en jævlig bra konsert, og spilte vel en to-tre sanger før Eskil gikk opp og holdt en liten appell. Den gikk egentlig bare ut på å fortelle litt om kampanjen generelt, og at den var politisk nøytral. Vel... ehm, nesten. Han klarte ikke helt å holde seg, og kom med en liten festlig kommentar om FrP/FpU. Til Idas og min glede, spilte de the Passenger! Vi var en fem-seks stykk som tok av og hadde det kjempegøy. Under én av sangene kom også Røli opp på scena til en liten gjesteopptreden. Rett og slett en jævlig festlig konsert, selv om det var et litt labert oppmøte og litt kjip scene.
Under et punkt i konserten ble Eskil, Sarah og jeg dratt med litt vekk av en fotograf fra FB, og ble tatt bilde av og sånt. Sarah ble deretter dratt med bort av en journalist, og var vekk under hele appellen til Eskil og noen av de andre sangene óg. Etter konserten var vi så vanvittig letta, og gikk rundt og var helt... æh. Vi klarte ikke helt å tro at vi faktisk hadde klart å gjennomføre den liksom, etter bare noen uker som aktivt lokallag. Etter å ha stått og venta på alskens ting, dro vi på Verdensspeilet, we being Marius, Rasmus, Sarah og jeg. Jeg kom dit litt før de andre, og møtte på Gina og Pia. Etter å ha sitti der en stund, stakk Sarah og jeg på Mille og spiste og snakka en haug. Vi fant så ut at vi skulle leie film og stikke hjem til meg, så vi leide tre chick flicks og stakk innom Kiwi for å kjøpe junk på vei hjem til meg. Vel hjemme så vi gjennom de tre filmene (Confessions of a teenage drama-queen, Saved og New York Minute) og spiste store mengder is med sjokoladesaus, kremtopp og non-stop. Skikkelig jentekveld, med andre ord, og kjempekoselig.
Søndagen... Ja. Den gikk for det meste med til å skrive navn på konvolutter som skulle sendes ut til alle medlemmene i Fredrikstad. 170 konvolutter fordelt på to personer; Sarah og meg. Det var mildt sagt kjedelig.
Friday, May 18, 2007
It takes a remarkable person to inspire all of that
Richard Gilmore i siste episode noensinne av Gilmore Girls, 'Bon Voyage.'
Siden sist har det vært både 16., 17. og 18. mai. Det har vel vært noen flere dager óg, men jeg husker egentlig ikke så mye av de.
Skoledagene har forløpet som vanlig. Kveld til 17. mai møtte jeg Ida og Karoline nede i byen litt før ni, og vi gikk rundt i to og en halv time og koste oss. Vi satt lenge nede ved Glomma ved Gangbrua, og tok haugevis av bilder og drakk litt cider, koste oss egentlig bare. Det ble mye gåing fram og tilbake. Rundt halv tolv gikk vi bort til kinoen for å hente sykkelen min, men det ble til at vi satt på noen benker uttafor og tok enda flere bilder. Ida og Karoline mora seg også med å kjøre sammen på sparkesykkel, og dette ble selvfølgelig foreviget på film av meg. Med full kommentering, selvfølgelig. En eller annen grunn i løpet av kvelden kom jeg på at jeg ville snakke stavangersk, eller den blandinga av nærliggende dialekter jeg tror jeg snakker, i det minste. Dermed ble det til at jeg gjorde det resten av kvelden, til stor irritasjon for I og K. Vi er forresten Burpa-hoes. Jeg skal skåne leserne for historien bak dette navnet.
17. mai forløp ganske greit. Forsov meg, så klart, så var ikke nede i byen før rundt ett. Det gjorde strengt tatt ingenting, ettersom toget ikke kom dit hvor vi fant ut at vi skulle stå før en stund etter. Uansett. Det ble hvit kjole på meg, noe som føltes rart. Jeg har ikke hatt på meg kjole på lenge, men det var gøy, for jeg elsker den kjolen. Jeg føler jeg kommer til å være veldig kjoleperson i sommer, spesielt under Öya. Jeg fant uansett Janine tilfeldig på vei for å møte Blerta, og hu slang seg på oss. Vi sto og så på toget, og hadde det vel ganske gøy med det. Det morsomste var, naturlig nok, når det faktisk kom noen vi kjente. Elisabeth og Kasper gikk med Vindeleka, og Ida og Rune (!!!) gikk med TX. Å se Rune gå i tog med en unge i rullestol med TX var utrolig festlig, og ikke minst sært.
Etter hovedtoget var det tid for rus(s)etoget, så vi gikk bortover mot biblioteket etter å ha funnet Ida og skjerma henne med paraplyer og alt som var mens hu skifta. Toget var egentlig litt skuff, det var vel egentlig ingen av russen som hadde funnet på noe ordentlig gøy. Det var hovedsakelig bare folk som satt oppe på biltakene og kasta ut vekselvis vannballonger og russekort. Etter at hele toget hadde passert, gikk vi ned i Storgata og tok det igjen. Lise prøvde, uten suksess, å kaste vannballonger på meg. Etter at toget hadde kommet til sin endestasjon og russen ble spredt for alle vinder, dro Janine. Ida, Blørt og jeg ble sittende i trappa ved Torget, og koste oss i sola. Etter en stund dro Blørt på Tivoli på Lisleby, og jeg og Ida stakk og spiste på Mille. Vendte snuta hjemover etter å ha spist.
Lyden til konserten i morra ordna seg forresten, da. Så da blir det konsert. Klokka 14.00. The Hollywood Beauty Queens, på Torget.
Så, i går så jeg siste episode av Gilmore Girls. Siste episode. Noensinne. Det blir ingen flere. Jeg begynte å se på den, uvitende om at det faktisk var den siste. Etterhvert som tida gikk, skjønte jeg det. Musikken var litt annerledes, selv om det var samme type som alltid. Løse tråder ble nøsta opp. Ting som ikke kunne ha skjedd om det ikke var serieslutt, skjedde. Det er en av de seriene jeg har fulgt med på i flere år nå. Det var sånn med Buffy, det var sånn med Angel, og nå var det sånn med Gilmore Girls. Jeg gråt som en unge på slutten. Eller okei, jeg gråt faktisk ikke mest på slutten. Det kom liksom litt i bølger. Store bølger med kort mellomrom, som Rory sa det. Jeg elsker den serien, selv om den tapte seg den siste sesongen. Selv om det har skjedd med meg så ofte, har jeg fortsatt vanskelig for å skjønne hvordan en enkelt tv-serie kan skape så store følelser hos en. Det er som om man kjenner karakterene. Og ja, jeg skal gi meg med sippegreiene nå....
Siden sist har det vært både 16., 17. og 18. mai. Det har vel vært noen flere dager óg, men jeg husker egentlig ikke så mye av de.
Skoledagene har forløpet som vanlig. Kveld til 17. mai møtte jeg Ida og Karoline nede i byen litt før ni, og vi gikk rundt i to og en halv time og koste oss. Vi satt lenge nede ved Glomma ved Gangbrua, og tok haugevis av bilder og drakk litt cider, koste oss egentlig bare. Det ble mye gåing fram og tilbake. Rundt halv tolv gikk vi bort til kinoen for å hente sykkelen min, men det ble til at vi satt på noen benker uttafor og tok enda flere bilder. Ida og Karoline mora seg også med å kjøre sammen på sparkesykkel, og dette ble selvfølgelig foreviget på film av meg. Med full kommentering, selvfølgelig. En eller annen grunn i løpet av kvelden kom jeg på at jeg ville snakke stavangersk, eller den blandinga av nærliggende dialekter jeg tror jeg snakker, i det minste. Dermed ble det til at jeg gjorde det resten av kvelden, til stor irritasjon for I og K. Vi er forresten Burpa-hoes. Jeg skal skåne leserne for historien bak dette navnet.
17. mai forløp ganske greit. Forsov meg, så klart, så var ikke nede i byen før rundt ett. Det gjorde strengt tatt ingenting, ettersom toget ikke kom dit hvor vi fant ut at vi skulle stå før en stund etter. Uansett. Det ble hvit kjole på meg, noe som føltes rart. Jeg har ikke hatt på meg kjole på lenge, men det var gøy, for jeg elsker den kjolen. Jeg føler jeg kommer til å være veldig kjoleperson i sommer, spesielt under Öya. Jeg fant uansett Janine tilfeldig på vei for å møte Blerta, og hu slang seg på oss. Vi sto og så på toget, og hadde det vel ganske gøy med det. Det morsomste var, naturlig nok, når det faktisk kom noen vi kjente. Elisabeth og Kasper gikk med Vindeleka, og Ida og Rune (!!!) gikk med TX. Å se Rune gå i tog med en unge i rullestol med TX var utrolig festlig, og ikke minst sært.
Etter hovedtoget var det tid for rus(s)etoget, så vi gikk bortover mot biblioteket etter å ha funnet Ida og skjerma henne med paraplyer og alt som var mens hu skifta. Toget var egentlig litt skuff, det var vel egentlig ingen av russen som hadde funnet på noe ordentlig gøy. Det var hovedsakelig bare folk som satt oppe på biltakene og kasta ut vekselvis vannballonger og russekort. Etter at hele toget hadde passert, gikk vi ned i Storgata og tok det igjen. Lise prøvde, uten suksess, å kaste vannballonger på meg. Etter at toget hadde kommet til sin endestasjon og russen ble spredt for alle vinder, dro Janine. Ida, Blørt og jeg ble sittende i trappa ved Torget, og koste oss i sola. Etter en stund dro Blørt på Tivoli på Lisleby, og jeg og Ida stakk og spiste på Mille. Vendte snuta hjemover etter å ha spist.
Lyden til konserten i morra ordna seg forresten, da. Så da blir det konsert. Klokka 14.00. The Hollywood Beauty Queens, på Torget.
Så, i går så jeg siste episode av Gilmore Girls. Siste episode. Noensinne. Det blir ingen flere. Jeg begynte å se på den, uvitende om at det faktisk var den siste. Etterhvert som tida gikk, skjønte jeg det. Musikken var litt annerledes, selv om det var samme type som alltid. Løse tråder ble nøsta opp. Ting som ikke kunne ha skjedd om det ikke var serieslutt, skjedde. Det er en av de seriene jeg har fulgt med på i flere år nå. Det var sånn med Buffy, det var sånn med Angel, og nå var det sånn med Gilmore Girls. Jeg gråt som en unge på slutten. Eller okei, jeg gråt faktisk ikke mest på slutten. Det kom liksom litt i bølger. Store bølger med kort mellomrom, som Rory sa det. Jeg elsker den serien, selv om den tapte seg den siste sesongen. Selv om det har skjedd med meg så ofte, har jeg fortsatt vanskelig for å skjønne hvordan en enkelt tv-serie kan skape så store følelser hos en. Det er som om man kjenner karakterene. Og ja, jeg skal gi meg med sippegreiene nå....
Saturday, May 12, 2007
Just a mortal with potential of a superman
The Ark - The Worrying kind. MGP-fevah! Jarrå.
Etter en usannsynlig lang dag som innebar ca 6-7 timer i bil, var det deilig å slappe av litt på sofaen med GOD PLASS og MGP på skjermen. Store deler av musikken er jo selvfølgelig helt forferdelig, men i år var det faktisk noen gullkorn. Ungarn, Sverige, Tyskland og Irland var de bidragene jeg likte, og stemte faktisk også på de tre førstnevnte. Synd at ingen av de fikk en plassering å snakke om, kanskje med unntak av Ungarn, som vel endte på en 9. plass.
Dagen i dag var altså altfor, altfor lang. Det var oppvåkning klokka halv sju, og avreise til Torsby via Oslo kl halv åtte. Turen til Torsby ble lang, og oppholdet der var på en fire timer. Inkludert i besøket var et måltid på vertskapets regning, dessverre for meg var det laks. Men tross det faktum at jeg virkelig misliker fisk, så så det faktisk ganske appetittelig ut. Klok av skade holdt jeg meg allikevel unna laksen, og spiste kun hjemmelaget grovbrød, salat og poteter i en eller annen form. Hjemturen var fæl, og jeg holdt kjeft det meste av veien, ettersom jeg visste at jeg kom til å sprekke om jeg åpna kjeften. Var vel hjemme i halv åtte-tida, og det var deilig. Deilig, deilig, deilig. Resten av kvelden gikk med til å se på MGP.
Men ja, det var lørdagen. Fredagen var mye løyere! Ihvertfall den delen som var etter klokka 5, sånn cirka. Dro ned i byen så fort jeg kunne etter trening, og møtte Ida og Blørt. Først var det tid for litt AUF-ing. Vi satte opp en liten stand utenfor Blå Grotte, og gikk deretter rundt og delte ut sånne postkort-ting. Jeg ble utnevnt til sjefsfotograf av både Fredrik og Marius, og ble beordra til å ta bilder av henholdsvis aksjoneringa og av konserten til The Hollywood Beauty Queens senere på kvelden. Det ble mye loking rundt omkring i løpet av kvelden. Gikk mye sammen med Gina, da ingen av oss egentlig hadde noen andre å henge med. Det ble óg mye snakking med Marius, Håkon, Marthe og slikt, og henging med Ida og Blørt. Ofcourse liksom. Uansett var det en kjempekoselig kveld. Vi gikk til Billy's på et tidspunkt, kjøpte oss litt mat, og spiste på en benk uttafor kinoen. THBQs gikk vel på i halv elleve tida tror jeg, og eide. Tok en del bilder i begynnelsen, men fant ut at jeg heller ville ta av sammen med folk. Så da ble det til at jeg spurte Julie om å passe veska mi, og hoppa inn sammen med Ida og folk og digga musikken. Siste sang var en cover av Iggy Pop - The Passenger, en sang med et ekstremt catchy refreng, om man kan kalle det for et refreng. Det førte til at jeg gikk rundt og sang "nananananannna" i ca en time etter at konserten var ferdig. Vi loka litt rundt foran scena og sånt, we being jeg, Ida, Blørt, Karoline, Karen, og... ja, det var vel noen flere. Så gikk vi bort til Hydro da. På veien sang jeg og Ida litt på Bak et Halleluja og Bris, og jeg tok litt allsang alene på Furore. Jarrå. Alt i alt en jækla festlige kveld.
Etter en usannsynlig lang dag som innebar ca 6-7 timer i bil, var det deilig å slappe av litt på sofaen med GOD PLASS og MGP på skjermen. Store deler av musikken er jo selvfølgelig helt forferdelig, men i år var det faktisk noen gullkorn. Ungarn, Sverige, Tyskland og Irland var de bidragene jeg likte, og stemte faktisk også på de tre førstnevnte. Synd at ingen av de fikk en plassering å snakke om, kanskje med unntak av Ungarn, som vel endte på en 9. plass.
Dagen i dag var altså altfor, altfor lang. Det var oppvåkning klokka halv sju, og avreise til Torsby via Oslo kl halv åtte. Turen til Torsby ble lang, og oppholdet der var på en fire timer. Inkludert i besøket var et måltid på vertskapets regning, dessverre for meg var det laks. Men tross det faktum at jeg virkelig misliker fisk, så så det faktisk ganske appetittelig ut. Klok av skade holdt jeg meg allikevel unna laksen, og spiste kun hjemmelaget grovbrød, salat og poteter i en eller annen form. Hjemturen var fæl, og jeg holdt kjeft det meste av veien, ettersom jeg visste at jeg kom til å sprekke om jeg åpna kjeften. Var vel hjemme i halv åtte-tida, og det var deilig. Deilig, deilig, deilig. Resten av kvelden gikk med til å se på MGP.
Men ja, det var lørdagen. Fredagen var mye løyere! Ihvertfall den delen som var etter klokka 5, sånn cirka. Dro ned i byen så fort jeg kunne etter trening, og møtte Ida og Blørt. Først var det tid for litt AUF-ing. Vi satte opp en liten stand utenfor Blå Grotte, og gikk deretter rundt og delte ut sånne postkort-ting. Jeg ble utnevnt til sjefsfotograf av både Fredrik og Marius, og ble beordra til å ta bilder av henholdsvis aksjoneringa og av konserten til The Hollywood Beauty Queens senere på kvelden. Det ble mye loking rundt omkring i løpet av kvelden. Gikk mye sammen med Gina, da ingen av oss egentlig hadde noen andre å henge med. Det ble óg mye snakking med Marius, Håkon, Marthe og slikt, og henging med Ida og Blørt. Ofcourse liksom. Uansett var det en kjempekoselig kveld. Vi gikk til Billy's på et tidspunkt, kjøpte oss litt mat, og spiste på en benk uttafor kinoen. THBQs gikk vel på i halv elleve tida tror jeg, og eide. Tok en del bilder i begynnelsen, men fant ut at jeg heller ville ta av sammen med folk. Så da ble det til at jeg spurte Julie om å passe veska mi, og hoppa inn sammen med Ida og folk og digga musikken. Siste sang var en cover av Iggy Pop - The Passenger, en sang med et ekstremt catchy refreng, om man kan kalle det for et refreng. Det førte til at jeg gikk rundt og sang "nananananannna" i ca en time etter at konserten var ferdig. Vi loka litt rundt foran scena og sånt, we being jeg, Ida, Blørt, Karoline, Karen, og... ja, det var vel noen flere. Så gikk vi bort til Hydro da. På veien sang jeg og Ida litt på Bak et Halleluja og Bris, og jeg tok litt allsang alene på Furore. Jarrå. Alt i alt en jækla festlige kveld.
Saturday, May 5, 2007
Ripped open by metal explosion, caught in barbed wire, fireball, bullet shock
Hair OST - 3-5-0-0.
Jeg har tenkt mye de siste dagene. På all slags ting. På venner, på kjærlighet, på musikk, på politikk. Jeg tror jeg har kommet fram til en eller annen form for konklusjon på alle områdene. Ihvertfall har jeg gjort meg opp en slags mening. La oss ta det emne for emne.
Venner:
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg har forskjellige typer venner. Jeg har venner som jeg kan snakke med om alt som har med følelser og sånt å gjøre. De få jeg har av den typen, er utrolig bra å ha. Trenger å tømme meg litt iblant... og det var ikke ment så næsti som det kom ut... Så har jeg den typen venner som jeg kan snakke med om allslags andre ting, bare bable i vei om alt og ingenting, og ha det utrolig gøy med det. Så har jeg den typen venner jeg for det meste henger med på skolen, men som jeg sjelden finner på noe med på fritida. Klart de er fine å ha de og. Jeg kan jo ikke gå rundt alene på skolen hele dagen, kan jeg vel? Deretter kommer den aller beste typen; de som er blanding av de to første typene. Jeg tror jeg kan si jeg har... tre sånne venner. Ja. Men ikke gidd å spørre hvilken kategori du evt. hører inn under. Jeg tror egentlig mesteparten av vennene mine vet det selv, hvis de bare tenker etter litt.
Kjærlighet:
Eh. Æsj. Jeg har vel egentlig kommer fram til at jeg ikke er så begeistra for den saken her. Jada, på etterskudd, sier du? Fullstendig klar over det. Eller okei, jeg er vel kanskje ikke -så- på etterskudd. Allerede i åttende var jeg litt sånn "fuck kjærlighet" etter å ha vært hodestups forelska i en fyr i et halvt år with no luck. Jeg har nå gjenoppdaga denne følelsen :) Åh så gøy. Og åh så tenåringsklisjé. Jaja, jeg lever dette livet fullt ut, selv om det til tider suger. Riktignok ikke så hardt som Buffys. prezt. I quote; "Occasionally, my life sucks beyond the telling of it." Yay, jeg klarer å si at livet mitt til tider suger litt! Aka kan det ikke være så ille. Always look on the bright side of life, åh jarrå.
Musikk:
Alt går i daler. Opp og ned og opp og ned og opp og ned igjen som en jævla berg-og-dal-bane or whatnot. Jeg har vært lei av mye den siste tida. Derfor kom nye plata til the Goo Men i grevens tid, det samme med Regina Spektor. En liten midlertidig Skambankt-obsession kom også i forbindelse med konserten forrige fredag, og noen gjennomlyttinger av hele OMWF-soundtracket som jeg fikk låne av Janine. Ikke det at jeg ikke hadde hørt alle sangene før, men nu var det riktige tags, ihvertfall bortimot, which made me happy. Jeg liker å ha alle tags i orden på sangene mine, og jeg må virkelig få ordna opp i musikkmappa mi på pc'en nu. Jeg vet jeg alltid sverger på å gjøre det, men det blir liksom ikke noe av... Undelrig nok. Det er jo bare gørrkjedelig å gå igjennom de ca. 3000 sangene og ordne tags. For så å gjøre det samme med alle sangene som ligger inne på Hans. Slette alle sangene innpå der for så å legge de inn igjen, sier du? Jaokei, det er egentlig en ganske smart ting å gjøre. Men av en eller annen grunn er jeg bekymra for at et eller annet har forsvunnet fra pc'en etter at jeg la inn sanger forrige gang, eller noe. Sært. Jeg satte på Maestro i stad, da. Plata. På rommet. Av den enkle grunn at jeg fikk Knekker deg... på hjernen, og trengte følgelig å høre på den for å synge med. Merka at det er utrolig lenge sida jeg har hørt gjennom den plata på stereoen, med sangene i riktig rekkefølge. Jeg merka jeg glede meg til Blitzregn Baby fra første sekund av Señor Flamingos Adieu. Jeg fikk frysninger av Dieter Meyers Inst. igjen. Jeg sang med på Christiania, og tenkte tilbake på Pigalle og på slutten av den fra Vega, når hele salen synger "Bevar Christiania!" i et minutt eller så etter at sangen egentlig er ferdig. Vakkert.
Politikk:
....Gøy at akkurat nå kom setningen "kommunistene på Cuba hater Oral B!" i sangen jeg hørte på. Jeg diskuterte politikk lenge i går. Det ble vel bortimot en totimers lang diskusjon, tenker jeg. Det begynte med at jeg mente at kristendommen ikke er noe bedre enn islam, og endte opp i en diskusjon som inneholdt alt fra kritikk mot skolesystemet i dag til vantro (fra min side) at noen faktisk kan holde med Nasjonaldemokratene. Jeg syns fortsatt det er vanvidd. Jeg tror også at meningene mine sakte, men sikkert nærmer seg "Arbeiderparti-vennlige" meninger. Om du tog an. Jeg heller fortsatt litt lenger mot venstre på enkelte saker, men de har mye bra for seg. Det smerter meg å si det... Nei okei, ikke egentlig. Litt. Men ikke så mye.
Filosofisk blogg. Tenkeblogg. Bableblogg. Sannsynligvis ikke så interessant å lese-blogg. Who cares. Min blogg, mine regler.
Jeg har tenkt mye de siste dagene. På all slags ting. På venner, på kjærlighet, på musikk, på politikk. Jeg tror jeg har kommet fram til en eller annen form for konklusjon på alle områdene. Ihvertfall har jeg gjort meg opp en slags mening. La oss ta det emne for emne.
Venner:
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg har forskjellige typer venner. Jeg har venner som jeg kan snakke med om alt som har med følelser og sånt å gjøre. De få jeg har av den typen, er utrolig bra å ha. Trenger å tømme meg litt iblant... og det var ikke ment så næsti som det kom ut... Så har jeg den typen venner som jeg kan snakke med om allslags andre ting, bare bable i vei om alt og ingenting, og ha det utrolig gøy med det. Så har jeg den typen venner jeg for det meste henger med på skolen, men som jeg sjelden finner på noe med på fritida. Klart de er fine å ha de og. Jeg kan jo ikke gå rundt alene på skolen hele dagen, kan jeg vel? Deretter kommer den aller beste typen; de som er blanding av de to første typene. Jeg tror jeg kan si jeg har... tre sånne venner. Ja. Men ikke gidd å spørre hvilken kategori du evt. hører inn under. Jeg tror egentlig mesteparten av vennene mine vet det selv, hvis de bare tenker etter litt.
Kjærlighet:
Eh. Æsj. Jeg har vel egentlig kommer fram til at jeg ikke er så begeistra for den saken her. Jada, på etterskudd, sier du? Fullstendig klar over det. Eller okei, jeg er vel kanskje ikke -så- på etterskudd. Allerede i åttende var jeg litt sånn "fuck kjærlighet" etter å ha vært hodestups forelska i en fyr i et halvt år with no luck. Jeg har nå gjenoppdaga denne følelsen :) Åh så gøy. Og åh så tenåringsklisjé. Jaja, jeg lever dette livet fullt ut, selv om det til tider suger. Riktignok ikke så hardt som Buffys. prezt. I quote; "Occasionally, my life sucks beyond the telling of it." Yay, jeg klarer å si at livet mitt til tider suger litt! Aka kan det ikke være så ille. Always look on the bright side of life, åh jarrå.
Musikk:
Alt går i daler. Opp og ned og opp og ned og opp og ned igjen som en jævla berg-og-dal-bane or whatnot. Jeg har vært lei av mye den siste tida. Derfor kom nye plata til the Goo Men i grevens tid, det samme med Regina Spektor. En liten midlertidig Skambankt-obsession kom også i forbindelse med konserten forrige fredag, og noen gjennomlyttinger av hele OMWF-soundtracket som jeg fikk låne av Janine. Ikke det at jeg ikke hadde hørt alle sangene før, men nu var det riktige tags, ihvertfall bortimot, which made me happy. Jeg liker å ha alle tags i orden på sangene mine, og jeg må virkelig få ordna opp i musikkmappa mi på pc'en nu. Jeg vet jeg alltid sverger på å gjøre det, men det blir liksom ikke noe av... Undelrig nok. Det er jo bare gørrkjedelig å gå igjennom de ca. 3000 sangene og ordne tags. For så å gjøre det samme med alle sangene som ligger inne på Hans. Slette alle sangene innpå der for så å legge de inn igjen, sier du? Jaokei, det er egentlig en ganske smart ting å gjøre. Men av en eller annen grunn er jeg bekymra for at et eller annet har forsvunnet fra pc'en etter at jeg la inn sanger forrige gang, eller noe. Sært. Jeg satte på Maestro i stad, da. Plata. På rommet. Av den enkle grunn at jeg fikk Knekker deg... på hjernen, og trengte følgelig å høre på den for å synge med. Merka at det er utrolig lenge sida jeg har hørt gjennom den plata på stereoen, med sangene i riktig rekkefølge. Jeg merka jeg glede meg til Blitzregn Baby fra første sekund av Señor Flamingos Adieu. Jeg fikk frysninger av Dieter Meyers Inst. igjen. Jeg sang med på Christiania, og tenkte tilbake på Pigalle og på slutten av den fra Vega, når hele salen synger "Bevar Christiania!" i et minutt eller så etter at sangen egentlig er ferdig. Vakkert.
Politikk:
....Gøy at akkurat nå kom setningen "kommunistene på Cuba hater Oral B!" i sangen jeg hørte på. Jeg diskuterte politikk lenge i går. Det ble vel bortimot en totimers lang diskusjon, tenker jeg. Det begynte med at jeg mente at kristendommen ikke er noe bedre enn islam, og endte opp i en diskusjon som inneholdt alt fra kritikk mot skolesystemet i dag til vantro (fra min side) at noen faktisk kan holde med Nasjonaldemokratene. Jeg syns fortsatt det er vanvidd. Jeg tror også at meningene mine sakte, men sikkert nærmer seg "Arbeiderparti-vennlige" meninger. Om du tog an. Jeg heller fortsatt litt lenger mot venstre på enkelte saker, men de har mye bra for seg. Det smerter meg å si det... Nei okei, ikke egentlig. Litt. Men ikke så mye.
Filosofisk blogg. Tenkeblogg. Bableblogg. Sannsynligvis ikke så interessant å lese-blogg. Who cares. Min blogg, mine regler.
Thursday, May 3, 2007
When danger reared its ugly head, he bravely turned his tale and fled...
Monty Python - Brave Sir Robin. Læng sia.
I just like had to like blog now. 'Cause... koselig kveld! Dro ned på St. Croix så jeg var der klokka 7, for Johannes, Peri og Juliane skulle ha forestilling. Egenskrevet sak, med "innebygd" sjonglering. Vel framme fant jeg ut at det ikke begynte før halv åtte, men det var care. Etterhvert som klokka nærma seg show-start, kom det flere og flere kjentfolk til stedet. Anette og Henriette kom, jeg så Silje komme med Olaug, Trygve kom, Marius kom, Magnus kom, Peri kom labbende ut, og fra før av så var Kasper, Milla, Johannes og Erlend der og sånt. Da jeg kom inn sto jaggu meg Anders der og solgte billetter og, men jeg fikk ikke smiska meg til gratisbillett... Den tøsa. Okei, tøsa er vel kanskje egentlig Johannes. Men jaja, who can blame him, han vil jo bare tjene seg litt penger, akkurat sånn som alle andre her i verden! prezt.
Borte ved inngangen satte jeg meg ned ved sida av Silje, og vi babla i vei. Kjempekoselig å snakke med hu igjen, har jo ikke møtt hu sida august eller noe! Vi pleide liksom å se hverandre hver dag i ca ti år, da er det stor overgang å møtes sånn 2 ganger i løpet av et år, liksom.. Men uansett, vi snakka masse sammen, og satte oss sammen når vi kom inn i Store Sal. Forestillingen var utrolig morsom! Det var faen meg et sjokk da Peri kom springende ut på scena i nothing but boxer, lekende med en svær badeball. Etterfulgt av Johannes som gjorde det samme etter at han gikk av scena. Alt dette til det ene stykket av Grieg som jeg såklart ikke klarer å komme på hva heter atm. Tok litt sånn bilder i løpet av forestillinga, og fikk vel noen greie bilder. Det så ihvertfall sånn ut på den lille lcd-skjermen på kameraet, we'll see når jeg faktisk får de inn på pc'en og ser om de er brukbare...
Etter forestillingen ble jeg stående og snakke litt med Kasper og Trygve og diverse folk nede på selve scena og sånt. Etter å ha stått der nede i sikkert et kvarter, klarte jeg endelig å dra med meg Kasper. Så, vi stakk ut, Trygve slang seg på oss, og vi begynte å gå hjem. La oss bare si at det kunne merkes godt at jeg ikke har møtt gamlefolket på lenge, for jeg var ekstremt lattermild hele veien hjem, og lo av ting som jeg ikke pleier å le av sammen med andre folk. Det var rett og slett utrolig koselig. Mimring fra bursdagen til Kasper ble det óg! Jeg vet for eksempel nå at de aldri kommer til å la meg glemme den ene fine lille kommentaren min om epler +++, mens jeg og Trygve aldri kommer til å la Kasper glemme denne flotte uttalelsen: "Jeg har slutta å se på porno, for jeg skal gjøre meg fortjent til kjæreste!" Flott det, Kasper. Hihi. Så gikk vi, da, og gutta kibba godis fra meg. Etter at jeg bød de, selvfølgelig. De er jo ikke frekke! ...Eller er de det?
Uansett kjempekoselig kveld. Gøy å møte kjentfolk igjen, det blir alltid så mye snakking og tulling.
I just like had to like blog now. 'Cause... koselig kveld! Dro ned på St. Croix så jeg var der klokka 7, for Johannes, Peri og Juliane skulle ha forestilling. Egenskrevet sak, med "innebygd" sjonglering. Vel framme fant jeg ut at det ikke begynte før halv åtte, men det var care. Etterhvert som klokka nærma seg show-start, kom det flere og flere kjentfolk til stedet. Anette og Henriette kom, jeg så Silje komme med Olaug, Trygve kom, Marius kom, Magnus kom, Peri kom labbende ut, og fra før av så var Kasper, Milla, Johannes og Erlend der og sånt. Da jeg kom inn sto jaggu meg Anders der og solgte billetter og, men jeg fikk ikke smiska meg til gratisbillett... Den tøsa. Okei, tøsa er vel kanskje egentlig Johannes. Men jaja, who can blame him, han vil jo bare tjene seg litt penger, akkurat sånn som alle andre her i verden! prezt.
Borte ved inngangen satte jeg meg ned ved sida av Silje, og vi babla i vei. Kjempekoselig å snakke med hu igjen, har jo ikke møtt hu sida august eller noe! Vi pleide liksom å se hverandre hver dag i ca ti år, da er det stor overgang å møtes sånn 2 ganger i løpet av et år, liksom.. Men uansett, vi snakka masse sammen, og satte oss sammen når vi kom inn i Store Sal. Forestillingen var utrolig morsom! Det var faen meg et sjokk da Peri kom springende ut på scena i nothing but boxer, lekende med en svær badeball. Etterfulgt av Johannes som gjorde det samme etter at han gikk av scena. Alt dette til det ene stykket av Grieg som jeg såklart ikke klarer å komme på hva heter atm. Tok litt sånn bilder i løpet av forestillinga, og fikk vel noen greie bilder. Det så ihvertfall sånn ut på den lille lcd-skjermen på kameraet, we'll see når jeg faktisk får de inn på pc'en og ser om de er brukbare...
Etter forestillingen ble jeg stående og snakke litt med Kasper og Trygve og diverse folk nede på selve scena og sånt. Etter å ha stått der nede i sikkert et kvarter, klarte jeg endelig å dra med meg Kasper. Så, vi stakk ut, Trygve slang seg på oss, og vi begynte å gå hjem. La oss bare si at det kunne merkes godt at jeg ikke har møtt gamlefolket på lenge, for jeg var ekstremt lattermild hele veien hjem, og lo av ting som jeg ikke pleier å le av sammen med andre folk. Det var rett og slett utrolig koselig. Mimring fra bursdagen til Kasper ble det óg! Jeg vet for eksempel nå at de aldri kommer til å la meg glemme den ene fine lille kommentaren min om epler +++, mens jeg og Trygve aldri kommer til å la Kasper glemme denne flotte uttalelsen: "Jeg har slutta å se på porno, for jeg skal gjøre meg fortjent til kjæreste!" Flott det, Kasper. Hihi. Så gikk vi, da, og gutta kibba godis fra meg. Etter at jeg bød de, selvfølgelig. De er jo ikke frekke! ...Eller er de det?
Uansett kjempekoselig kveld. Gøy å møte kjentfolk igjen, det blir alltid så mye snakking og tulling.
Wednesday, May 2, 2007
Nu drønner det av rettens velde, til siste kamp der gjøres klar!
Internasjonalen! 1. mai og greier og greier. Gratulerer med dagen alle sammen, riktignok ca tolv timer på etterskudd. Det ble ikke mye tid til å sitte på pc'en i går akkurat, så det kommer i dag istedet.
Dagen begynte med en timeslang gudstjeneste i Fr.stad domkirke hvor Sarah leste dikt. Jeg var dum nok til å tro at det ikke ville bli noen gudstjeneste, at kirka bare ble brukt som samlingssted pga plassmangel eller noe. Men neida, vi ble sittende der så lenge den varte. Det var en usannsynlig lang time og fem minutter. Etter denne forferdelige opplevelsen trengte vi noe mat, så vi stakk på Mc'ern. Det ble Lion-is på meg og Ida istedet.
Etter å ha fullt opp magen med usunnheter, gikk vi bort til Tollbodplassen, hvor toget begynte å ta form. Vi gikk forbi RU- og SU-folka, og helt fram til der AP hadde sin fane. Gina og BT fikk hver sin fane/flagg, og gikk helt forrest. Jeg, Sarah, Ida og Blerta endte opp på hver vår side av toget, med en liten bukett roser hver som vi delte ut. Toget gikk bort til Stortorvet, gjennom Cicignon og Gågata og deler av Farmannsgate. Irriterende med de forskjellige korpsene som virkelig hadde et fantastisk dårlig samspill. Type på slutten var det slik: det forreste korpset begynte å spille Internasjonalen. Da de hadde spilt ca halve første vers, begynte korpset bak oss å spille samme sang. Vel framme var det først tid for en tale ved Kari Agerup, Fredrikstad APs ordførerkandidat, og deretter Trond Giske. Han holdt en ganske god tale, men han kunne godt ha spart seg for fotballsnakket i begynnelsen.. Jada jada, Fredrikstad er fotballby. Jeg. bryr. meg. ikke. Gagg. Etter ham var det en liten kabarét, som begynte med en fyr som satt og spilte et fancy stykke på trekkspill. Sarah var helt der oppe og sa hele tida "trekkspill er undervurdert!" Yes hon, we know. Eller, jeg vet. Gjennom Geoff n' stuff. Kabaréten var egentlig ganske lang, og jeg falt fort ut. Etter at den var ferdig, var det tid for allsang. Og ettersom det var 1. mai, skulle man trodd at det var Internasjonalen som blir sunget, sant? Men åh neida. Nasjonalsangen :) Da ble Silja happy kan du tro.. Å jarrå. Ehe.
Uansett, stakk til Maren for å ta litt bilder når jeg kom hjem. Vi loka rundt oppe i skogen og tok sære bilder, før vi gikk hjem til hu og knipsa i vei bilder av Simba. Stakkars lille søte nusket (nåhmen, babyprat! Yay.) Var der til halv sju, da var det på tide å stikke hjem og ordne noen småting før Lise kom og henta klokka 7. Kjøreturen innover tok tid, spesielt ettersom vi måtte innom Ski for å hente skotte-Jørgen. Parkerte v Akershus Festning, og labba til John Dee, de siste tohundre meterne i to grupper. Og EID, de sjekka ikke engang leg. Det var så herlig å bare gå inn der, og slippe å være paranoid etter det. Fant Marthe og Maja rimelig fort, og satt sammen med de. Fikk vite at jeg hadde gått glipp av Zahl, men helt ærlig brydde det meg ikke noe særlig. Dog Almighty gikk på, og var litt kule egentlig. Litt SOAD-ripoff, men care. Tegna litt sånn på rusebuksa til Marthe, et tragisk tidsfordriv. Hu fikk "THE GOO MEN LOVE ME!", "Her bler dæ opprør, dæ bler FURORE!" og "TØS!" på buksa. Blind Archery Club gikk på etter en stund med opp- og nedrigging. Grei nok musikk, men det ble kjedelig i lengden. Men, tror det kan bli koselig å se de på Utøya. Da blir det liksom ligge i sola og kose seg mens de spiller, type. Venninna til Marthe måtte stikke sånn ti på elleve for å rekke tog hjem, Marthe-elsklingen min ble igjen. prezt. Da Goo Men kom på scena i... 11-tida? trakk vi framover og begynte å ta av litt. Og bare så det er sagt, de er jævlig kule live. Årh. Fet konsert!
Setliste:
Party like a lion
Shake your hips
Needle in the red
Weekend sinner
Shag rag
Let's have sex
Slide it in
Proud to be your man
El soul es una droga
--------
Pussy stank
The Goo Men love you
Jeg og Marthe var kordamer og hadde det gøy, dansa og sang og slikt. Så da, når den fabelaktige vokalisten utlyste en konkurranse om å skrike høyest, satte jeg i skikkelig jentejubel, og VANT JEG JAGGU MEG IKKE PILSEN. Yeah! Jeg eier. Pussy Stank var jævlig festlig, spesielt under refrenget. Det var sånn "nanananannananna, nananana PUSSY STANK!" eller noe. Jævlig gøy. Så under siste sangen eller noe tror jeg det var, tok vokalisten og delte ut resten av pilskassa, sånn ca ihvertfall. Og spruta vann over alle, ah, deilig og forfriskende. Stakk rimelig fort etter konserten, lange vei hjem n' shit y'know. Så usannsynlig mange horer på veien til Akershus festning óg. Lang kjøretur hjem, og sinnsykt deilig å komme seg i seng. For så å stå opp fem timer senere og ha spansktentamen.
YEAH I'M BLESSED BY THE GODS OF GOOD TASTE!
Dagen begynte med en timeslang gudstjeneste i Fr.stad domkirke hvor Sarah leste dikt. Jeg var dum nok til å tro at det ikke ville bli noen gudstjeneste, at kirka bare ble brukt som samlingssted pga plassmangel eller noe. Men neida, vi ble sittende der så lenge den varte. Det var en usannsynlig lang time og fem minutter. Etter denne forferdelige opplevelsen trengte vi noe mat, så vi stakk på Mc'ern. Det ble Lion-is på meg og Ida istedet.
Etter å ha fullt opp magen med usunnheter, gikk vi bort til Tollbodplassen, hvor toget begynte å ta form. Vi gikk forbi RU- og SU-folka, og helt fram til der AP hadde sin fane. Gina og BT fikk hver sin fane/flagg, og gikk helt forrest. Jeg, Sarah, Ida og Blerta endte opp på hver vår side av toget, med en liten bukett roser hver som vi delte ut. Toget gikk bort til Stortorvet, gjennom Cicignon og Gågata og deler av Farmannsgate. Irriterende med de forskjellige korpsene som virkelig hadde et fantastisk dårlig samspill. Type på slutten var det slik: det forreste korpset begynte å spille Internasjonalen. Da de hadde spilt ca halve første vers, begynte korpset bak oss å spille samme sang. Vel framme var det først tid for en tale ved Kari Agerup, Fredrikstad APs ordførerkandidat, og deretter Trond Giske. Han holdt en ganske god tale, men han kunne godt ha spart seg for fotballsnakket i begynnelsen.. Jada jada, Fredrikstad er fotballby. Jeg. bryr. meg. ikke. Gagg. Etter ham var det en liten kabarét, som begynte med en fyr som satt og spilte et fancy stykke på trekkspill. Sarah var helt der oppe og sa hele tida "trekkspill er undervurdert!" Yes hon, we know. Eller, jeg vet. Gjennom Geoff n' stuff. Kabaréten var egentlig ganske lang, og jeg falt fort ut. Etter at den var ferdig, var det tid for allsang. Og ettersom det var 1. mai, skulle man trodd at det var Internasjonalen som blir sunget, sant? Men åh neida. Nasjonalsangen :) Da ble Silja happy kan du tro.. Å jarrå. Ehe.
Uansett, stakk til Maren for å ta litt bilder når jeg kom hjem. Vi loka rundt oppe i skogen og tok sære bilder, før vi gikk hjem til hu og knipsa i vei bilder av Simba. Stakkars lille søte nusket (nåhmen, babyprat! Yay.) Var der til halv sju, da var det på tide å stikke hjem og ordne noen småting før Lise kom og henta klokka 7. Kjøreturen innover tok tid, spesielt ettersom vi måtte innom Ski for å hente skotte-Jørgen. Parkerte v Akershus Festning, og labba til John Dee, de siste tohundre meterne i to grupper. Og EID, de sjekka ikke engang leg. Det var så herlig å bare gå inn der, og slippe å være paranoid etter det. Fant Marthe og Maja rimelig fort, og satt sammen med de. Fikk vite at jeg hadde gått glipp av Zahl, men helt ærlig brydde det meg ikke noe særlig. Dog Almighty gikk på, og var litt kule egentlig. Litt SOAD-ripoff, men care. Tegna litt sånn på rusebuksa til Marthe, et tragisk tidsfordriv. Hu fikk "THE GOO MEN LOVE ME!", "Her bler dæ opprør, dæ bler FURORE!" og "TØS!" på buksa. Blind Archery Club gikk på etter en stund med opp- og nedrigging. Grei nok musikk, men det ble kjedelig i lengden. Men, tror det kan bli koselig å se de på Utøya. Da blir det liksom ligge i sola og kose seg mens de spiller, type. Venninna til Marthe måtte stikke sånn ti på elleve for å rekke tog hjem, Marthe-elsklingen min ble igjen. prezt. Da Goo Men kom på scena i... 11-tida? trakk vi framover og begynte å ta av litt. Og bare så det er sagt, de er jævlig kule live. Årh. Fet konsert!
Setliste:
Party like a lion
Shake your hips
Needle in the red
Weekend sinner
Shag rag
Let's have sex
Slide it in
Proud to be your man
El soul es una droga
--------
Pussy stank
The Goo Men love you
Jeg og Marthe var kordamer og hadde det gøy, dansa og sang og slikt. Så da, når den fabelaktige vokalisten utlyste en konkurranse om å skrike høyest, satte jeg i skikkelig jentejubel, og VANT JEG JAGGU MEG IKKE PILSEN. Yeah! Jeg eier. Pussy Stank var jævlig festlig, spesielt under refrenget. Det var sånn "nanananannananna, nananana PUSSY STANK!" eller noe. Jævlig gøy. Så under siste sangen eller noe tror jeg det var, tok vokalisten og delte ut resten av pilskassa, sånn ca ihvertfall. Og spruta vann over alle, ah, deilig og forfriskende. Stakk rimelig fort etter konserten, lange vei hjem n' shit y'know. Så usannsynlig mange horer på veien til Akershus festning óg. Lang kjøretur hjem, og sinnsykt deilig å komme seg i seng. For så å stå opp fem timer senere og ha spansktentamen.
YEAH I'M BLESSED BY THE GODS OF GOOD TASTE!
Subscribe to:
Posts (Atom)
