Why can't we see that when we bleed, we bleed the same?

Muse - Map of the problematique.



Eventful day.
[oppramsingsmodus]
Etter å ha gått tidligere fra timen under påskuddet at jeg skulle til tannlegen, gikk jeg sammen med Heie en lang omvei for å komme til busstoppet, og endte opp der -etter- ei i klassen min, som hadde gått da vi faktisk slutta. Jadda. Bussturen inn gikk som alltid, og vel framme venta vi i fem minutter på at Kristin skulle dukke opp. Ved Spektrum var jeg helt klar for å stelle meg i kø fra første stund (klokka var da blitt ca. 16.30, og det var da fortsatt fire timer til dørene skulle åpne.. Trodde vi). Allikevel kom vi, etter litt diskusjon, fram til at vi skulle vente en stund. Så da ble det loking rundt i Oslo, før vi tok oss en tur innom Kiwi, satt litt i kø, før vi fant ut at vi skulle sette oss på Oslo City i varmen en stund før vi gikk tilbake i kulda. Mens vi satt der kom Sol, og hun og Heie holdt seg godt opptatt, for å si det sånn. I halv seks-tida gikk vi bort for å sjekke om køen hadde vokst noe, og det hadde den selvfølgelig. Vips hadde fem mennesker på inngang 10 økt til ca 60-70. Hurra.

Innslipp var i halv sju-tida, det vil si en time tidligere enn vi hadde forventa. Og for all del, vi hadde ikke noe imot å få slippe inn. Vesker og lommer ble sjekka, og vi løp ned trapper og fram til scena. Småløp, i hvert fall. Kristin og jeg endte opp på 5-6 rad, helt midt på. Og ble stående der. Lenge. Ettersom tida gikk, flere mennesker kom og konsertstart nærmet seg, ble det trangere og mer ubehagelig for hvert minutt som gikk, og jeg ble stadig vekk dytta slik at jeg sto sidelengs, og var nærmere å stå baklengs enn jeg var forlengs. Tida gikk, og etter ei stund dukka det opp ei ganske wasted jente som var på utkikk etter vennene sine. En stakkars engelskmann ble offer for hennes snakkesalighet og småprating, og etter ei stund redda Kristin fyren ved å fortelle jenta hvor vennene hennes var. Uheldigvis kom hun tilbake senere, men alt til sin tid.

Foran oss hadde vi folk med luer, høye folk, folk med langt hår... Og noen hardcore Muse-fans. Det ble til at vi snakka mest med de hardcore fansa. Det var den enes niende konsert, den enes femte, og den tredjes ukjente. Introtapen var forøvrig en herlig blanding. Den tida vi sto der registrerte jeg at Yeah Yeah Yeah Song (Flaming Lips), I want you so hard (the boy's bad news) (EoDM), Woman (Wolfmother) og Sick sick sick (QotSA) ble spilt. Huzzah!

Ca. halvveis i sistnevnte sang, ble belysningen dempet og bandet kom på til enorm jubel og klapping. Første nummer var Knights of Cydonia, og med én gang ble pressinga massivt verre enn den hadde vært tidligere. Gutta holdt det gående, og gud hvor det var fett. Dessverre var det ting som ødela for at dette skulle bli den ultimate konsertopplevelsen. Først av alt: jeg hadde med meg veske. Det skulle jeg aldri ha hatt. Den ble stadig vekk pressa lenger og lenger ned, noe som resulterte i at skulderstroppen dro skulderen min nedover og gjorde enormt vondt. For det andre, det var altfor, altfor mye pressing. Til tider var det så trangt at jeg ikke fikk puste, noe som også skulle resultere i at jeg måtte trekke meg tilbake. For det tredje så kom fyllebøtta tilbake. Først prøvde hun å komme seg forbi Kristin, og rev og slet i klærne hennes for å få det til. Heldigvis klikka det for Kristin, og fyllebøtta trakk seg tilbake, for så å prøve å komme seg forbi meg. Hun rev og slet i klærne mine, men ga til slutt opp. Så sank hun ned, ble hjulpet opp, og vi rundt henne prøvde å få henne ut via vaktene. Men neida, jenta nekta å gå ut. I stedet for ble hun stående lenger foran, fortsatt helt dridas, mens hun prøvde å sende meldinger. Herlig, altså.

Etter ta-av-ing på flere sanger (Supermassive Black Hole var ubeskrivelig fet), var det tid for en rekke "ballader", noe som resulterte i skikkelig allsang og også noe mindre pressing. Man hadde faktisk mulighet til å bevege på både en arm og et ben! Dessverre varte det ikke lenger enn akkurat så lenge som sangene varte, og jo lenger tid det gikk, jo jævligere ble det. Så jævlig at jeg, etter Starlight, måtte trekke meg tilbake. Så, da gikk jeg og Kristin bakover, til tonene av Time is running out, og kom oss til serveringa ytterst på høyre side. Der konkluderte vi med at dersom vi hadde stått der hele tiden, hadde vi sannsynligvis fått en helt annen konsertopplevelse, en konsertopplevelse som meget mulig hadde vært bedre. Uansett. Vi kjøpte oss drikke, litt merch, og nøt den siste lille delen av konserten derfra.

Etter siste låt skynda vi oss ut for å unngå det store menneskemylderet på vei ut, og ble sittende rett utenfor inngangen en stund, sa hadet til Heie og Sol. Gikk så bort til inngangen til et eller annet hotell, før jeg skynda meg bort til Plata og Tigeren og kjørte hjem med Ola, med vekselsvis Rush og Muse på full guffe.

Alt i alt en opplevelse for livet.
[/oppramsing]

'Cause everything is about a lust to win

The Grand - Lust to win.

Mama's got new cd's! Huzzah.

I går var det duket for Oslotur med mediaklassen. Bussen kjørte rett til Teknisk Museum, hvor vi nærmere bestemt skulle på Norsk telemuseum, på Radioverket. Vi ble så delt inn i grupper utifra hva slags radioinnslag vi ville lage, og jeg endte opp med å lage en enquete i lag med Tiril og Dana. Etter å ha fått en liten innføring i hva en enquete innebar, bar det ut i museet for å spørre gamle og unge om spørsmålene vi hadde valgt ut. Vi fikk stoppa et par-tre stk. på vår vei ned til Rema 1000, og kom totalt opp i 8 intervjuobjekter, tror jeg. Hvorav én var noe bekymra over denne giordia-parasitten i Oslos springvann, da hun hadde tatt "en del morrrrgenpiller med dette drrrrrikkevanneT." My god, som vi lo! Innslaget vårt, og de andre innslagene også forøvrig, ligger ute på nett, om noen er interessert (as if): http://www.telemuseum.no/joomla/index.php?option=com_content&task=view&id=393&Itemid=104

Deretter bar det ned i sentrum, hvor vi spiste på Egon. Pizzabuffet til 109 kr it was. Det ble to turer innom Råkk & Rålls (noe som alltid er deprimerende når jeg ikke har penger), en haug med turer innom diverse Carlings-butikker (verdens kuleste t-skjorte: "Vi speller i Pelles kjeller, for der et det best akustikk!" Jeg SKAL ha den) og generelt litt loking rundt om Karl Johan, før vi labba ned til Rådhusplassen og kjørte opp til Marienlyst.

Der ventet Topp 20 ivrig på oss, og vi var så heldige å få se store kjendiser som Petter, Ken Ring, Inglow og Albino Superstars live, azz. Huzzah! Høydepunkt var da vi fikk cd'er etter sendingsslutt, jeg fikk grabba til meg følgende:
-Kamelot - The Black Halo (YAY!)
-Ugress - Cinematronic (ganske fett, egentlig)
-Vamp - I full symfoni med KORK (joda)
-DumDum Boys - Enhjørning singel (eh... jeg gir den sikkert bort til noen)

Kjøpte forøvrig også The Grand-cd'en, og faen mann, den er bra. Jeg digger den allerede. Var forøvrig ytterst festlig da jeg og Alonso skulle en liten tur innom Carlings for å spørre hvilken plate de spilte der og da. Sjenert som jeg til tider er, skrev jeg heller ned en liten del av teksten som jeg tenkte jeg skulle søke på på letssingit.com senere. Så, stående på kjøkkenet litt tidligere i dag, sto jeg og hørte på The Grand-cd'en. Og hvilken sang tror du ikke var der? Oh yes. Hirr.

Uka som kommer blir digg, forøvrig.
På tirsdagen blir det Muse, jeg gleder meg som en liten unge!
På lørdagen blir det forhåpentligvis Are Kalvø i Spikersuppa, om jeg bare får skaffa penger til bussbillett fram og tilbake. Og, ikke minst, slækk uke på skolen. Aah.

Vi skal kjempe, men aldri med vold!

Ta hverandre i handa og hold.

Jeg tror jeg må si meg enig med Kristin: å melde meg inn i AUF er det smarteste jeg har gjort. Jeg tror jeg nå er og blir overbevist om at det er der jeg hører hjemme. Ikke i RU, ikke i SU, ikke noe annet sted. Ikke bare er samholdet så utrolig godt og folka så utrolig herlige, så er jeg jo for det meste enig i politikken og. Greit, vi blir litt etterdiltere til Ap iblant, men over-all føler jeg at vi fører en bra politikk, en politikk jeg føler jeg må være enig i for å kunne være medlem av en slik ungdomsorganisasjon.

Hvor har jeg vært nå, sa du? Kurs på Kongshavn, noch ein mal. Let's just take it step by step.
Fredag ankom jeg togstasjonen i Moss litt over fem, og det kom fort rullende inn et tog hvor Oda og Hermund var ombord. Ettersom minuttviserne på mobilklokka nærmet seg halv seks, kom det flere og flere, blant annet gjengen fra Akershus. Etter at alle hadde kommet, satte skytteltrafikken mellom Kongshavn og Moss sentrum i gang. Jørgen, Jon Vetle, Lars Kristian og jeg fikk på mirakuløst plass i bilen til Jan, og opp bar det.

Fredagskvelden gikk med til et foredrag fra Trine Lie Larsen om utfordringer i AUF, etterfulgt av en liten debatt om samme tema og deretter kveldsmat. Som da besto av en vanvittig tjukk og delvis ikke-gjennomstekt pizza... Men hei, et lyspunkt var at vi fra Østfold fikk uvitende Akershus-folk til å prøve pizza med bearnaise og piffi, vi fikk til og med Emil til å like det! Utover kvelden ble det mye morsom aktivitet, blant annet hadde vi Galehuset ("hest med ett ben, KLOPPETI KLOPP?"), diverse diskusjoner, diverse leker, deriblant molekylleken som jeg vant (hihi) ooog.... vel, jeg og Einar sang masse. Det ble en lang natt. Vi var en gjeng som sov inne i stua på sofaene, og blant oss var Jon-Vetle som ikke fikk ordna soveposen sin og klaga konstant over det, og Kristin som klaga konstant over at det enten var for varmt eller for kaldt. Kort sagt snakka de veldig lenge og høyt.

Lørdag ble jeg vekka av Oda, som jeg ville trodd at på dette tidspunkt hadde lært å ikke gjøre meg sur. Det ble tid for frokost og så et foredrag om fagligpolitisk samarbeid, holdt av Eskil. Jeg tror jeg bare må si meg sjeleglad for at det var han som snakka om det, ellers er det godt mulig at jeg hadde sovna. Deretter snakka Rune om utfordringer i Ap, før det var tid for lunsj og restepizza fra kvelden før. Og ja, den var fortsatt like lite gjennomstekt... Etter lunsj fulgte økonomisk politikk, et svært langtråkig foredrag. Kjøkkentjeneste ble min redning. Etter browniedeigsmaking, kjøttdeigspising og oppvask, var det tid for en liten bolk om aksjoner med Jan som foredragsholder, før det var middag klokka 19.

Senere ble det både quiz og filmframvisning (Folk flest bor i Kina), etterfulgt av både store mengder synging og snakking.

Til slutt to ting:
1., fra den smålig irriterte Siljas tanker: Hvorfor er det ikke mulig for to personer av det motsatte kjønn å snakke sammen uten å bli mistenkt for å ville i buksa på hverandre?
2., fra den glade Siljas tanker: Oddmund skal klippe bob på meg! :D

Don't go and leave me and please don't leave me blind.

Placebo - Blind.

Steve slutter. Herlige tromme-Steve. Steve som var en fullkommen del av den trioen som utgjör fantastiske Placebo. It's a sad day... Men om det er det han föler er best, så... Det gjelder forsåvidt noe annet også, men jah.

Til gladnyhetene: jeg er hjemme. Og da mener jeg hjemme på Island, ikke i Fredrikstad. This is my first home, og Reykjavík kommer alltid til å ha en spesiell plass hos meg. Så, dagene går med til mye av det samme. Slækking hjemme hos Sigurlaug & Gylfi, svömming og besök hos diverse folk.
Vi ankom torsdag ettermiddag, og spiste middag her. Store deler av fredagen ble tilbrakt på Laugavegur, hvor vi blant annet var innom Kisan, Dogma og Mál og Menning (hvor jeg forövrig så en Christian-look-alike, det var skummelt). På kvelden var det nok en gang middag her og Pétur og Hildur kom på besök også.

Lördagen gikk mye med til å lese/sove/slække i senga, men jeg tok meg en tur ut på ettermiddagen for å ta litt bilder. Da jeg så kom tilbake lurte Gylfi på om jeg hadde vært inne på båtmalingsplassen eller whatnot, og da han fikk vite at jeg ikke hadde gått inn på området, bestemte han seg for at han skulle ta meg med dit. Så, da kjörte vi, först ned til havna, så ned til båtmalingstingen og videre til Kolaportið, et loppemarked jeg ikke engang visste at eksisterte. Jeg skal så dit neste gang jeg kommer hit! Senere tok jeg bussen til Akranes, og kvelden der gikk med til å se på Rowan Atkinson Live og Rat Race og til å spise masse, masse godis. Söndagen gikk med til mye av det samme, bortsett fra at da var det bare Salka og jeg som var til stede, og vi så the Green Mile og senere Dreamgirls med Inga. Det var koselig, men... vi har ikke den samme connectionen eller hva man nå skal kalle det, som vi hadde för. Det falt seg f.eks. ikke naturlig å kalle henne for lillesöster på noe tidspunkt. Derimot var Inga like elskbar som hun alltid er og like mye reservemamma som alltid för. Og Birta er herlig, selv om hun er irriterende til tider.

Så, i kveld var vi på middag hos Auðun og Arndís, og vi fikk namnam lambalæri. Og vi slapp laks! Mmmm. En kurv med islandsk godteri (djúpur, tromp, nóa kropp, síríus, lakrís ++) ble funnet fram, og utover kvelden det ble det mye snakk, og jeg fikk Arndís til å höre på The Ark og vi fant ut at begge likte Muse. Jeg foreslo at hun kunne komme til Oslo på konserten, hun skulle se det an. Jeg tviler sterkt på at hun kommer, men hei, det hadde vært göy.

Og så i morgen... Da skal jeg möte Nína. Endelig! Det er så lenge siden sist, og jeg gleder meg. Masse. I've missed her.