Just walk it gently and no break nah bone

Enur feat. Natasha - Calabria 2007. Oh yeah, trancesang. Blame Shakeel.

Helga hittil har vært stappfull av AUF-ting, og det har vært kjempegøy. Fredag var det Dragebåtfestival i Moss, og tradisjonen tro skulle AUF gå i tog sammen med alle partifolka. Vi stilte opp rimelig mannssterke, og ikledde oss provisoriske plastskjørt, AUF-t-skjorter og fløyter. Og selvfølgelig, også tradisjonen tro, pissregna det når vi gikk i toget. Men hei, det gjorde egentlig ikke så mye. Vil nesten tro at det bare gjorde hele opplevelsen mer minneverdig, ihvertfall morsommere. Vi gikk gjennom Moss' gater i pissregnet, hoppa, dansa, hoia, blåste i fløyter og lagde generelt masse liv og ble lagt merke til. Det er virkelig AUF som er de beste krigerne når det kommer til valgkamp, det har jeg innsett nå. Gleder meg også mer og mer til både Utøya og den kommende valgkampen. Det blir en måned med masse, masse, masse gøy!

Uansett, etter å ha gått et stykke i toget, var vi framme ved havna, hvor 6 AUFere hadde en plass i båten til partifolka. Og gjett hvem som gikk av med seieren i andre heat med en tid på 1.20! Oh yeah, det var oss, det. Vi av oss som ikke fikk blitt med i båten, sto selvfølgelig på elvebredden og laga liv og ble sett der óg. Og, som jeg nevnte tidligere, så pissregna det non stop. Det betød at de tre laga med klær jeg hadde på overkroppen (okei, egentlig fire, om man regner med bh'en. T-skjorte ytterst, så tynn genser, og til slutt en singlet under der igjen). Vått. Kaldt. Da vi endelig kunne dra til kontoret og skifte til tørre klær, ble det til at bortimot alle bøffa AP-t-skjorter, som vi så gikk med resten av kurset. Det siste gjaldt ihvertfall meg og Silje.

Vi kjørte til Halden i to biler, og vel framme hadde vi det utrolig gøy den kvelden. Vi spiste vassen mexikansk gryte med ris, så på SiCKO, hadde en haug med røykepauser, tok bilder med mitt kamera, fant ut hvem som var kilne, og så til slutt på Dumb and dumber. Eller, til slutt og til slutt... Fredrik og Sarah stakk tli sengs rimelig tidlig, vi andre holdt oss våkne og så på film. I halv tre-tida kasta Ole inn håndkleet, ganske tett etterfulgt av Shakeel. Tror jeg. In the end ble det til at jeg og Silje lå nede på rommet vårt og snakka fram til klokka fem, med litt selskap av BT. Vi fikk rundt en fem timers søvn den natta, for så å bli vekka av en Sarah som hoppa opp på meg.

Dagen gikk med til en haug med skolering. Skolepolitikk ved Fredrik og Inger Christin Torp, MER-kampanjen, debatt- og hersketeknikk ved Fredrik og Shakeel, innleggskriving og litt sånn. Selvfølgelig alt med små røykepauser imellom, ettersom sånn ca 80% av kursdeltakerne røka. Det fiksa seg fett, egentlig. Uansett. Når Jan og Pia endelig ankom x antall timer etter annonsert ankomst, fikk vi satt igang med den powerpointen om Demokrati, som Shakeel forøvrig var ansvarlig for. Etter det kom det mest lærerike punktet på hele programmet: fire av de mer erfarne folka skulle finne seg hver sin plass inne i huset, og de resterende fire skulle gå rundt, og kunne spørre disse om hva som helst. Det endte med at jeg fikk en liten innføring i "nøyaktig" hva som er forskjellene mellom en sosialist og en sosialdemokrat, integrering av innvandrere, skattepolitikk, Midtøsten-konflikten og eldreomsorgen. Selv om dette var planlagt til å være en delvis sosial ting, så var det her jeg lærte aller mest.

Deretter var det tid for quiz, ved Sarah. Kategoriene var vel AUF, TV, kjendiser og menneskene. Sistnevnte kategori var mer nærgående spørsmål om hver og en av deltakerne på kurset. Oh, det minner meg forresten på, jeg fikk tittelen "blandingsrase" slengt etter meg. Det var litt gøy. Jeg er forøvrig nå mer og mer sikker på at det er i AUF jeg hører til, akkurat som jeg blir hver gang etter at jeg har vært på noe sånt. Utrolig gøy helg, og på mandag bærer det så videre til Irland. Whoop whoop!

Mistä tässä selviydytään, mikä on mennyt nyt vikaan

PMMP - Olkaa yksin ja juoskaa karkuun. Det er den eneste av sangene til PMMP som jeg virkelig har falt for, men til gjengjeld har jeg falt ganske bra for den. Kiitos Heta, että kerroit mulle niistä.

I går var det siste skoledag. Eller, avslutning, rettere sagt. Det var en times forestilling på Blå Grotte, med skolekoret (som jeg og Elisabeth forøvrig har planer om å bli med i neste år), et band uten navn, Miriam og Richard Burgess og enda litt mer skolekor. Rektor holdt en liten tale som jeg husker null av, for jeg ville bare ut og ha sommerferie. Heldigvis var den ikke så lang, så jeg kunne, rimelig fort, få vitnemålet mitt og stikke. Så, da ble det til at Ida, Elisabeth og jeg loka rundt i byen. Etter at Olav (engelsklæreren til b-klassen, red. anm.) hadde påpekt at jeg var som en del av deres klasse, haha.

Så, da gikk vi til Torvbyen, hvor vi loka litt rundt. Elisabeth stakk etter ei lita stund, og vi (nå var "vi" Ida, Karro og jeg) stakk ned til Brygga og venta på at Blørt skulle komme. Det ble litt loking rundt i byen sammen med diverse folk, før jeg stakk hjem. Mekong-mat er forøvrig herlig, og måker er irriterende som alltid.

Tok bussen til Sarp sammen med Sarah, på fylkesstyremøte. Valgkamp ble diskutert, kurs til helga ble diskutert, t-skjorter ble diskutert. Møtet ble avrunda med at vi fikk leftover pizza fra noen folk som hadde sitti på møterommet. Jan var deretter så snill at han kjørte Sarah, Fredrik og meg til Fredrikstad, hvor det var tid for grillings på Isegran sammen med folket. En del folk hadde blitt informert om happeningen, men all in all ble vi bare 7-8 stk. Janine, Ida og Marthe kom først, etterfulgt av Håkon, og helt til slutt kom Magnus med sin flotte gitar.

Utover kvelden ble det, naturlig nok, grilling. Håkon og Fredrik satte også nesten umiddelbart i å snakke om politikk, og temaer som ble tatt opp var homofili, statskirke, Israel-Palestina-konflikten, med mer. Heldigvis hadde jeg også med meg frisbee og en pløsete volleyball (okei, jeg HENTA de!) Såeh, jeg og Janine ble stående og kaste ball til hverandre, Ida og Marthe kasta frisbee, og de tre andre var igjen på plattinga for å diskutere. Etterhvert ble det litt gitarspilling, klatring på det runde fortet eller whatnot og sånt. En gang i løpet av kvelden begynte Janine, Håkon og jeg å kaste frisbee til hverandre, og det endte med at vi sto sånn ca to meter fra hverandre og kasta, mens vi snakka om alt mellom himmel og jord. Ida og Marthe stakk i elleve-tida,Sarah og Fredrik stakk i halv tolv-tida eller noe, vi andre ble igjen. Det ble litt mer frisbee kombinert med snakking, før vi heller la oss på pledd på gresset og brukte hverandre som puter, for så å fortsette å snakke om alt mellom alt mellom himmel og jord.

Egentlig bare en utrolig koselig kveld. En verdig avslutning på det første året på videregående... Eeeh.

Så skulle jeg egentlig jobbe på Elton John-konserten da, og få inn litt much needed cash. Men neida, fikk melding istad om at grensa er satt til 17 ÅR. Møkkaarrangører som ikke får orden i sånne saker før kvelden før. Istedet blir det da dragebåtfestival i Moss, etterfulgt av kurs på Bøkevangen. Må dessverre dra hjem derfra lørdag kveld, pga jobb på søndag.. Men pyttsann. Jeg får ihvertfall vært med litt.

well, made my bed of cut roses

Tori Amos - Mrs. Jesus. Den sangen representerer det jeg liker aller, aller best med Tori. Den såre vakre stemmen, de fine melodiene, de vakre tekstene, og ikke minst; meninga bak teksten. Jeg kjenner jeg blir litt trist når jeg hører på den sangen, og samtidig tenker tilbake på konserten. Jeg hadde helt andre forhåpninger til den konserten enn det jeg fikk se.

Jeg skjønner jo at noen sikkert faller helt for det hu gjør på konsert. For det meste var det litt progressivt, og veldig.. tja, uvant. Det virker ikke som om hu gjør noe spesielt for å skape kontakt med publikum, utover den kontakten som musikken på en eller annen måte skaper. Heta, Saara og Kerttu var også på konsert den uka her, og Heta var ihvertfall helt bergtatt av den. Og christ, jeg tror jeg gir meg med all filosofien eller whatnot nå.

Poenget mitt er at jeg elsker den sangen. Jeg elsker fortsatt Tori Amos, og de herlige pianoballadene. Det er de jeg alltid vil huske henne for. Mrs. Jesus. A sorta fairytale. Cornflake girl. Happy Phantom. Me and a gun. Past the mission. Pretty good year. Playboy mommy.

Over til andre ting; det er sommerferie. Det har det riktignok vært den siste uka ca, men nå begynner det faktisk å nærme seg den tida da alle reiser bort. Inkludert jeg selv. I dag er det éi uke til jeg drar til Irland, hvor jeg blir i elleve dager. Elleve dager i herlige Irland. The Emerald Island tror jeg det ble kalt i ei gammel engelskbok.

Ikke er det lenge til Utøya heller. 18. - 22. juli. Under en måned til! Og nå fikk jeg mail fra ei dame ved Down on the Farm også, så nå håper jeg frivilligjobbinga der er i boks!

And then I let go of everything, into another dimension!

Wolfmother - Dimension.

Åhåhåhå. Norwegian Wood i går, og det var herlig. Ankom Oslo rundt halv tre, og møtte Marthe. Vi klarte på mirakuløst (okei, ikke så mirakuløst...) vis å komme oss bort til Majorstua med banen, for så å finne akkrediteringskontoret hvor vi henta bånda våre. Derfra bar det til Vigelandsparken, hvor vi lå på teppet mitt en stund og småprata om alt mulig. Da klokka begynte å nærme seg halv fem stakk vi bort i køen, og satt der og småprata om enda litt flere ting. Rundt kvart over fem slapp vi inn, og Marthe kjøpte dagens første øl. Og da mener jeg ikke hennes første øl for dagen, selv om det var dét, og selv om jeg først trodde det var det hu mente. Nei, hu kjøpte dagens første øl på hele festivalen, og fikk dermed applaus fra alle folka som jobba i baren. Go Marthe! prezt.

Marte Wulff var litt forsinka, og spilte en grei konsert. Da den var ferdig, var det fortsatt ei stund til Tori skulle begynne, så da ble det litt venting. Klokka 19.06 dukka Tori opp på scena, med en hvit parykk, og i en herlig hvit kjole. Åpna med Body and soul, og jeg var i ekstase de to første sangene, og helt fram til jeg skjønte at dette ikke kom til å bli noe annerledes enn på plate. Og selv om jeg liker musikken særs godt, går jeg på konserter for litt show. Ihvertfall for å oppleve litt samspill mellom artist og publikum. Det var det veldig lite av under Tori. Hu spilte og sang, hadde tre musikere til å backe seg opp, og musikalsk sett var det veldig bra. Men, det eneste hu sa utenom sangene, var "it's great to be back here, in the land of the vikings!", etterfulgt av et brøl fra publikum. Etter å ha spilt en knapp time, inkludert skifte av antrekk, var det slutt. Det var da duket for en knapp times pause før Wolfmother skulle gå på, og vi brukte tida til å kjøpe oss noe å drikke. Kristin og jeg møtte Rikke og Ida, og ble stående og skravle der i en fem minutters tid, før vi stakk tilbake til plassen vi satt på.

Wolfmother gikk på nøyaktig klokka 21.00, og med en gang var stemningen til å ta og føle på. Det var tydelig mye flere mennesker der, og på flatmarka nederst hadde det samla seg en kjerne med tydeligvis rimelig hardcore-fans. I og med at ingen av oss tre hadde hørt noe spesielt mye av de australske gutta før, sto vi til å begynne med rimelig langt bak. Det forandra seg ganske fort, for å si det sånn. Jo lenger de spilte, jo lenger fram trakk vi. Til slutt endte vi opp noen meter bak kjernen, og hadde det jævlig fett der. Åpningslåta var, som jeg senere fant ut, Dimension. Etter å ha spilt i litt over en time, gikk de av scena. Publikum hadde derimot ikke fått nok, og etter et par minutters klapping og hoiing, kom de på igjen. Etter to-tre sanger til, deriblant the Joker and the Thief, var det ubønnhørlig slutt. Og jeg skjønte at jeg akkurat hadde sett et jævlig bra liveband. Som Rikke sa... aldri før har jeg opplevd så "på flekken-frelsing"!! Saatan det var gøy.

Utrolig gøy dag. Herlige Norwegian Wood, jeg skal så jævlig tilbake neste år!

Ellers litt punkter:
-Vokalisten hadde deilige sko
-Vokalisten var generelt deilig
-Kristins lår-fetish kom fram flere ganger i løpet av dagen/kvelden
-Jeg skal aldri mer simulere å holde en mikrofon

Light up, light up, as if you have a choice

Snow Patrol - Run. Jeg må virkelig begynne å faktisk høre på sanger som folk sender meg. Uten å ha forhåndsdømt de, that is.

Så, i går var det demo og bursdag i Oslo. Jeg hadde forventa et mye større oppmøte på demonstrasjonen, men når jeg tenkte etter, så var det ikke så rart at det ikke var fler som dukka opp. Det var jo tross alt i overkant av 30 grader i skyggen. Og det er VARMT. Ikke hjalp det at den lille delen av Youngstorget som var dekka av skygge ble fylt opp med en gang heller. For å se scena ble det til at vi stelte oss opp i sola, noe vi kanskje ikke skulle ha gjort...men men.

Innledere var Kåre Willoch, ei fra Kirkens Nødhjelp og, om jeg forsto det rett, den palestinske ambassadøren i Norge. Førstnevnte holdt en rimelig langtråkig innledning, men med tanke på hvilket parti han var aktiv i, så skal han ha cred. Jenta holdt en veldig rørende innledning, og spesielt slutten gjorde inntrykk. Hu hadde snakka med ei palestinsk dame, og lurte på hva hu skulle si når hu kom tilbake til Norge. Svaret var dette: "Bare fortell folk at vi er mennesker." Ambassadørens innlegg var også rørende. Han rosa blant annet Norge for sin innsats i kampen for rettferdighet.

Etter demoen gikk vi og spiste på Café Sør, og jeg fikk en herlig kyllingsalat med ferskt olivenbrød. Nam! Deretter gikk jeg og mamma til Grünerløkka, egentlig i den hensikt å finne butikken til Tiril, men det ble for mye gåing for de såre føttene til mamma. Dermed ble det til at vi forandra retning, og tok bussen til Jutulveien fra Alexander Kiellands Plass. Vel framme skifta vi, og bærte ut litt ting før de andre gjestene begynte å komme. Bursdagen ble en særdeles varm affære, da vi satt ute i hagen med bare noen få parasoller til å skygge for sola. Litt utover dagen/kvelden ble det mye snakking, og jeg prøvde konstant å komme meg unna sola. Det ble også litt boccia-spilling, litt kinasjakk, og sist, men ikke minst, kakespising.

Og i morges klarte jeg selvfølgelig å tryne på jobben. Dvs jeg hadde skifta gir i en liten oppoverbakke, og trodde at giret faktisk hadde skifta. Ergo sto jeg på pedalene, og vips, tryna når pedalene plutselig ga etter. Klarte å slå korsryggen min rimelig hardt, så nå går jeg rundt og har vondt. Bæh. Ble ikke så mye søvn i natt, akkurat. 4 timer, og så gadd jeg ikke legge meg igjen når jeg kom hjem. Da er det bra man har en behagelig hagegynge som man kan sove i et par timers tid midt på dagen.

Little girl they'll do you no harm, 'cause they know your playboy mommy

Tori Amos - Playboy mommy. Åh, jeg vil på NW. Men null penger. Æsj.

Så, da er sommeren offisielt i gang. Temperaturen har holdt seg over tjuetallet helt sida lørdag, med opptil 32 grader i skyggen. Herrejesus, det er varmt. Alt blir automatisk så annerledes i varmen. Det blir slitsomt å bare være ute, det blir slitsomt å trene, det blir slitsomt å sitte inne og se ut og vite at det er like varmt der ute som det er inne. Nesten alle vinduene i huset står åpne for å skape ihvertfall litt luftsirkulasjon, men jeg vet nå strengt tatt ikke hvor mye det hjelper.

I forbindelse med varmen, eller ihvertfall den tida det er nå, så hadde vi også siste ordentlige skoledag i dag. Ikke det at den var så ordentlig, akkurat. Fri i matta, norsktime, fri i naturfagen, og én time engelsk istedetfor to. Nå er det altså ikke mer fag, og om jeg ikke kommer opp i muntlig, har jeg egentlig sommerferie nå. Bare den ene, lille avslutninga igjen. Og hva, det blir vel en times tid inne på Blå Grotte? Men tilbake til siste vanlige skoledag. Det var herlig å gå ut av "norsktimen", og vite at jeg ikke skal ha en eneste norsktime igjen før sommeren er over. Men, for å være ærlig, skulle jeg ønske at vi ikke hadde fått fri i naturfagen. Jeg ville ha denne ene siste timen, for det var ett av de fagene jeg likte best. Ihvertfall med Rune som lærer. Det hadde vært fint å få en slags avslutning, eller noe. Eller enda bedre, ha det som treårig fag! Jeg innser riktignok at det ikke er så altfor mange yrker som trenger en treårig utdannelse innen naturfag, så la gå. Engelsktimen var rimelig trist. Slutten, ihvertfall. Først ble det bare til at vi snakka om rutiner for muntlig eksamen, for så å gå over til å egentlig skulle høre på én siste tekst før vi dro. Da cd-spilleren ikke var i skapet, sa Camilla at vi bare kunne gå. Utrolig trist. Engelsk var det absolutte yndlingsfaget mitt i år, og det har vel strengt tatt alltid vært det. Camilla var en av to yndlingslærere i år, og også den beste engelsklæreren jeg noensinne har hatt. Ikke det at de tidligere har vært så kjempeflinke, men hu var så snill. Vi fikk vite hva vi fikk i standpunkt, og så valgte en stor del av klassen å gå opp til henne og gi henne en klem, og si takk for alt. Inkludert meg.

Så, nå er det trekk til muntlig på mandag og tirsdag. Jeg håper ikke jeg kommer opp, da er det bare ferie. Og ferie liker man. Da drar jeg på Tusenfryd med Ida, Elisabeth og Janine.

You refuse to feel ashamed..

Kaada - By your rules. Kaada er kul. Cloroform er kule.

Det vart nemleg konsert(ar) på meg på laurdag! Eg trudde lenge at det ikkje vart noko av, ettersom det var fødelsesdagen til mor mi den dagen. Men uansett. Eg digger Cloroform ennå meir no!

Eg tok bussen klokka tre. Ihvertfall var det meininga at han skulle gå klokka tre frå byen, men det vart ikkje heilt slik... I stedet kom han til meg 40 minutt etter at han skulle komme, og var dermed rimeleg forsinka. Men, det gjorde ikkje så mykje. Om han hadde vore tidsnok, hadde eg vore i Oslo allereie klokka 16.20, og eg aner ikkje kva eg kunne gjort då. I stadet var eg inne i hovudstaden klokka fem, og hadde berre ein og ein halv time å slå ihjel. Heldigvis var det Musikkfest, noko som jo í og for seg var grunnen til at eg dro innover. Det resulterte i kvart fall i at Oslo var fylt med ein mengde scener. Bare på veg til Grünerløkka såg eg 5 stk (ei i Torggata, ei ved Mono, ei ved Internasjonalen, ei ved People's, ei ved den parken rett før brua over til Grüner, og sist, men ikkje minst, ei på Olav Ryes Plass), og stoppa ei lita stund ved kver av dei. Det var månge up and coming-bands som spelte... ikkje det at eg heilt fekk med meg navna på dei eg faktisk såg delar av.

Etter å ha sett deler av ca fem konserter, gikk jeg mot Oslo City for å stikke innom H&M og møte Marthe. Slo to fluer i en smekk, og møtte Marthe inne på H&M. Kjøpte en utrolig søt kjole-ting, og vi bega oss ut på en liten jakt etter ikke mugne jordbær. Det var nemlig det vi fant på ICA. Det ble ikke helt så mye jordbær som det ble sjokolade.... Jaja, skitt au. Vi stakk bort til scena, og fant rimelig fort ut at det visst var 18-års leg.plikt på et svært, avgrensa område rundt scena. Herlig... Dermed ble det til at vi gikk og satte oss, og begynte etter en stund å gå oppover Karl Johan for å møte noen Hvam-folk. Kristin tok oss igjen før vi hadde gått så langt, og vi gikk sammen alle tre for å hilse på emovennene til Marthe. Hvorav én var... la oss si, rimelig ustødig.

Klokka åtte stakk vi bort til konsertområdet, og tenkte først at vi klarte oss helt fint uttafor det avgrensa området. Det var helt fram til vi fant ut at vi ikke fikk sett hele bandet, med mindre det var i dokkestørrelse der vi sto helt bak. Etter mye om og men tok vi endelig motet til oss og hoppa over gjerdet, og fikk vel med oss et par-tre låter der vi sto -med- utsikt. Dessverre tenkte jeg litt mer på å ta bilder enn på å faktisk nyte konserten, så jeg kan vel ikke si jeg hadde "den ultimate konsertopplevelsen." Skitt au, jeg har hatt mange slike, og kommer nok til å få de igjen.

De omlag to timene etter konserten, men før hjemreisen, gikk med til å hilse litt på kjentfolk, labbe rundt i byen, drikke jordbærmilkshake og leke med kameraet til Marthe. Hjemreisen ble en fartsfylt opplevelse, ikke akkurat overraskende med tanke på hvem som satt bak rattet. Turen gikk innom Lørenskog og Skiptvet, og også gjennom store deler av Indre, som følge av at vi faktisk kjørte en vei "direkte" fra førstnevnte til sistnevnte, og deretter videre til Fredrikstad.

Og nå kom jeg akkurat hjem fra barnebursdag. Fredrik ble to år i dag, og jeg stakk egentlig bare ned dit for å få solgt noen lodd. Istedet ble det kake, brus og is på meg, samt masse leking med både bursdagsbarnet og den litt oppmerksomhetssyke Hanna. Jeg gikk bl.a. i barndommen, og klatra opp i treet for å kaste ball til Hanna. De to er så nydelige at de faktisk gir meg lyst til å få barn selv.