well, made my bed of cut roses

Tori Amos - Mrs. Jesus. Den sangen representerer det jeg liker aller, aller best med Tori. Den såre vakre stemmen, de fine melodiene, de vakre tekstene, og ikke minst; meninga bak teksten. Jeg kjenner jeg blir litt trist når jeg hører på den sangen, og samtidig tenker tilbake på konserten. Jeg hadde helt andre forhåpninger til den konserten enn det jeg fikk se.

Jeg skjønner jo at noen sikkert faller helt for det hu gjør på konsert. For det meste var det litt progressivt, og veldig.. tja, uvant. Det virker ikke som om hu gjør noe spesielt for å skape kontakt med publikum, utover den kontakten som musikken på en eller annen måte skaper. Heta, Saara og Kerttu var også på konsert den uka her, og Heta var ihvertfall helt bergtatt av den. Og christ, jeg tror jeg gir meg med all filosofien eller whatnot nå.

Poenget mitt er at jeg elsker den sangen. Jeg elsker fortsatt Tori Amos, og de herlige pianoballadene. Det er de jeg alltid vil huske henne for. Mrs. Jesus. A sorta fairytale. Cornflake girl. Happy Phantom. Me and a gun. Past the mission. Pretty good year. Playboy mommy.

Over til andre ting; det er sommerferie. Det har det riktignok vært den siste uka ca, men nå begynner det faktisk å nærme seg den tida da alle reiser bort. Inkludert jeg selv. I dag er det éi uke til jeg drar til Irland, hvor jeg blir i elleve dager. Elleve dager i herlige Irland. The Emerald Island tror jeg det ble kalt i ei gammel engelskbok.

Ikke er det lenge til Utøya heller. 18. - 22. juli. Under en måned til! Og nå fikk jeg mail fra ei dame ved Down on the Farm også, så nå håper jeg frivilligjobbinga der er i boks!