Datoer for den nye Kaizers-turnéen har begynt å komme ut.
29. februar: Bergen.
8. mars: Oslo.
15. mars: Folken.
Og gjett hvem som skal på åpningskonserten? That's right, baby! Det ble ingen Folken-/Stavangertur på meg og Kristin, men en Bergenstur er vel så fin. Så, da bærer det til Bergen. Hurra! Jeg kjenner jeg gleder meg noe vanvittig allerede, jeg har tydeligvis så smått abstinenser... But no wonder. Jeg har jo ikke sett de live siden 8. desember i fjor, jeg har hørt svært lite på de, og det har generelt vært veldig lite prat og oppstyr rundt gutta det siste året.
Og Bergenstur blir fint. Jeg får sett Kaizers, jeg får sett den herlige byen Bergen igjen, og ikke minst, jeg får møtt kjentfolk! 'Tis gonna be fun! Ulriken må vel være en morsom plass å være på i februar?
Ellers. Fredagen som var var det Krystallnattmarkering i Halden, så jeg dro med meg Joakim og dro. Et lite fakkeltog ble det, til tross for at vi bare var rundt femten personer. Så, istedet for å dra på konsert etterpå, ble det Buffy-watching. Og hei, Buffy kicker assen til Göttemia any day.
Wednesday, November 14, 2007
Wednesday, November 7, 2007
Ingen tittel
Da jeg kom hjem i dag og gikk inn på vg.no, var det sjokknyheter som møtte meg. Overskrifter som "Skolemassakre i Finland" og "7 drepte i massakre" slo nesten pusten ut av meg. Det tok litt tid før jeg helt innså hva jeg leste. En 18 år gammel gutt hadde skutt og drept 8 personer, inkludert skolens rektor, før han hadde rettet pistolen mot hodet sitt og fyrt av.
Hva slags våpenkultur har vi nå? Én ting er at slikt skjer i Amerika. Det er ikke det at det er mer akseptert der eller noe, men det er ikke til å nekte for at de har en mye mer løssluppen holdning til våpen enn det vi i f.eks. Norden har. Der borte venter hverken særlig store utgifter eller problemer om man skal ha tak i en pistol, noe som resulterer i at en stor del av den amerikanske befolkningen lett kan skaffe seg det. Men Finland? Finland er som Norge, på mange måter, i hvert fall kulturelt sett. Finland er ikke noe voldelig land i forhold til Norge. Finland er ikke noe utrygt eller fattig land i forhold til Norge. Nei, Finland er ett av Norges forbanna NABOLAND!
Bare det at hvem som helst kan vise seg å gå rundt med slike tanker, er skremmende. Men, kanskje enda mer skremmende er tanken på hva denne 18-åringen gjorde to uker før han begikk denne udåden. Han la ut en video på YouTube, med tittelen "Jokela High School Massacre 7/11/2007." 200.000 personer så videoen. 800 personer kommenterte. Og ingen varslet om det? Denne jævelskapen kunne ha vært forhindret, i hvert fall forsøkt forhindret. Av disse 200.000 personene skulle man trodd at det var i det minste én person som var vettug nok til å tenke over hvor forstyrrende innholdet kunne tolkes. Og med en så helsikes rett-ut tittel?
Den saken her skremmer vettet av meg. Det kunne ha vært forhindret. Det har skjedd i ett av Norges naboland. Det har skjedd i -Finland-. Jeg bare priser meg lykkelig for at det ikke var i Kuopio eller Helsinki, hvor jeg kjenner folk. Men hva slags samfunn lever vi i nå? YouTube strekker seg langt for å sikre at rettighetsbeskyttet materiale ikke ender opp på sidene deres. Stakkars artister som kanskje mister 100.000 på at folk går inn på YouTube for å se på videoene deres i stedet for å kjøpe en dvd eller noe. Men, en video som varsler en skolemassakre, slipper til og får bli der i to hele uker. Det er rett og slett sykt. Og ikke minst vanvittig skremmende.
Hva slags våpenkultur har vi nå? Én ting er at slikt skjer i Amerika. Det er ikke det at det er mer akseptert der eller noe, men det er ikke til å nekte for at de har en mye mer løssluppen holdning til våpen enn det vi i f.eks. Norden har. Der borte venter hverken særlig store utgifter eller problemer om man skal ha tak i en pistol, noe som resulterer i at en stor del av den amerikanske befolkningen lett kan skaffe seg det. Men Finland? Finland er som Norge, på mange måter, i hvert fall kulturelt sett. Finland er ikke noe voldelig land i forhold til Norge. Finland er ikke noe utrygt eller fattig land i forhold til Norge. Nei, Finland er ett av Norges forbanna NABOLAND!
Bare det at hvem som helst kan vise seg å gå rundt med slike tanker, er skremmende. Men, kanskje enda mer skremmende er tanken på hva denne 18-åringen gjorde to uker før han begikk denne udåden. Han la ut en video på YouTube, med tittelen "Jokela High School Massacre 7/11/2007." 200.000 personer så videoen. 800 personer kommenterte. Og ingen varslet om det? Denne jævelskapen kunne ha vært forhindret, i hvert fall forsøkt forhindret. Av disse 200.000 personene skulle man trodd at det var i det minste én person som var vettug nok til å tenke over hvor forstyrrende innholdet kunne tolkes. Og med en så helsikes rett-ut tittel?
Den saken her skremmer vettet av meg. Det kunne ha vært forhindret. Det har skjedd i ett av Norges naboland. Det har skjedd i -Finland-. Jeg bare priser meg lykkelig for at det ikke var i Kuopio eller Helsinki, hvor jeg kjenner folk. Men hva slags samfunn lever vi i nå? YouTube strekker seg langt for å sikre at rettighetsbeskyttet materiale ikke ender opp på sidene deres. Stakkars artister som kanskje mister 100.000 på at folk går inn på YouTube for å se på videoene deres i stedet for å kjøpe en dvd eller noe. Men, en video som varsler en skolemassakre, slipper til og får bli der i to hele uker. Det er rett og slett sykt. Og ikke minst vanvittig skremmende.
Sunday, November 4, 2007
Wonder if she thinks that I'm pretty
Minor Majority - Wonder if she knows.
Silver er oppskrytt. Det er oppskrytt å passe på fulle folk.
Fredagen gikk med til Askim-tur sammen med Alex. Vi bussa den lange veien til Indre-byen, og snakka om en haug med ting. Vel framme hadde vi bortimot tre timer på oss til konserten -egentlig- skulle begynne, så etter litt leting fant vi Askimtorget, aka. Askims lille kjøpesenter, og satt på en kafé der gud vet hvor lenge.
I åtte-tida stakk vi bort til Askim Kulturhus hvor konserten skulle være, og la oss bare si det slik at det var godt merkbart at det var fri aldersgrense. Og jeg burde kanskje slutte å se ned på folk under 18 på konserter, når jeg selv er én av de. Trallala.
Supportbandet Göttemia gikk på jeghuskerikkenår og spilte en elendig konsert, så jeg og Alex satt bare bak og slækka. Heldigvis spilte de bare 19 minutter eller så, that's punk for ya. Pheew. Silver gikk på halvannen time eller så etter annonsert start på hele saken, så det var ikke så ille. Det samme kan ikke sies om deres opptreden. Kanskje det var det at lyden sugde. Kanskje var det at jeg hadde vondt i hælen og ikke kunne ta av. Kanskje var det det at bygdefolka mosha noe inni helvetes mye. Kanskje var det det at jeg ikke har hørt noe av Silver før... But regardless, det var gørr kjedelig. Heldigvis spilte ikke de særlig lenge heller. Hjemtur til Halden fulgte, og vi var hjemme hos Alex i ett-tida, og fikk soveeeeeee.
Lørdagen gikk først med til å spise frokost, kle på seg og sånt. Så stakk vi ned i byen hvor vi fant lette etter gave til noen, og deretter ble det en tur innom en søt liten bruktbutikk. Masse fine lp'er, og jeg kjøpte én til meg selv (Bjørn Afzelius & Mikael Wiehe) og julegave til pappa i form av Bjørn Afzelius - Don Quixote. Så var Alex teit og stakk fra meg, men det var greit, for litt senere kom Joakim og holdt meg med selskap. Det ble kakao, glass- og speilskjæring, kodespråk og loppis (hvor forøvrig verdens styggeste skjorte ble funnet) og sånt, før det var partytime hos Kasper.
Der var det flust med kjentfolk, i hvert fall ble det en del etterhvert. Dean hadde med seg sur eple-schnaps som jeg snylta på, og utover kvelden ble folk fullere og fullere. Det resulterte i at vi som var relativt klare i toppen måtte passe på fjortisfyllikene, noe som var mindre gøy. Men, man fikk jo noe bekjentskaper. Selv om det spørs på hvor mange av dem husker meg i dag, harr.
Silver er oppskrytt. Det er oppskrytt å passe på fulle folk.
Fredagen gikk med til Askim-tur sammen med Alex. Vi bussa den lange veien til Indre-byen, og snakka om en haug med ting. Vel framme hadde vi bortimot tre timer på oss til konserten -egentlig- skulle begynne, så etter litt leting fant vi Askimtorget, aka. Askims lille kjøpesenter, og satt på en kafé der gud vet hvor lenge.
I åtte-tida stakk vi bort til Askim Kulturhus hvor konserten skulle være, og la oss bare si det slik at det var godt merkbart at det var fri aldersgrense. Og jeg burde kanskje slutte å se ned på folk under 18 på konserter, når jeg selv er én av de. Trallala.
Supportbandet Göttemia gikk på jeghuskerikkenår og spilte en elendig konsert, så jeg og Alex satt bare bak og slækka. Heldigvis spilte de bare 19 minutter eller så, that's punk for ya. Pheew. Silver gikk på halvannen time eller så etter annonsert start på hele saken, så det var ikke så ille. Det samme kan ikke sies om deres opptreden. Kanskje det var det at lyden sugde. Kanskje var det at jeg hadde vondt i hælen og ikke kunne ta av. Kanskje var det det at bygdefolka mosha noe inni helvetes mye. Kanskje var det det at jeg ikke har hørt noe av Silver før... But regardless, det var gørr kjedelig. Heldigvis spilte ikke de særlig lenge heller. Hjemtur til Halden fulgte, og vi var hjemme hos Alex i ett-tida, og fikk soveeeeeee.
Lørdagen gikk først med til å spise frokost, kle på seg og sånt. Så stakk vi ned i byen hvor vi fant lette etter gave til noen, og deretter ble det en tur innom en søt liten bruktbutikk. Masse fine lp'er, og jeg kjøpte én til meg selv (Bjørn Afzelius & Mikael Wiehe) og julegave til pappa i form av Bjørn Afzelius - Don Quixote. Så var Alex teit og stakk fra meg, men det var greit, for litt senere kom Joakim og holdt meg med selskap. Det ble kakao, glass- og speilskjæring, kodespråk og loppis (hvor forøvrig verdens styggeste skjorte ble funnet) og sånt, før det var partytime hos Kasper.
Der var det flust med kjentfolk, i hvert fall ble det en del etterhvert. Dean hadde med seg sur eple-schnaps som jeg snylta på, og utover kvelden ble folk fullere og fullere. Det resulterte i at vi som var relativt klare i toppen måtte passe på fjortisfyllikene, noe som var mindre gøy. Men, man fikk jo noe bekjentskaper. Selv om det spørs på hvor mange av dem husker meg i dag, harr.
Subscribe to:
Posts (Atom)
