I wanna break the spell that you've created

Muse - Time is running out. Jeg fatter ikke hvorfor jeg må være så stå iblant, når det kommer til musikk, I mean. Om det er et band som det blir en hype rundt plutselig, er det som oftest slik at jeg ikke har lyst til å høre noe på det bandet. Gang på gang har jeg så funnet ut i senere tid at musikken faktisk er bra, at det faktisk er en grunn til at de er populære, liksom. Nyeste tilfellet hos meg er Muse. Jeg husker da Black Holes & Revelations kom ut en gang i fjor høst eller noe, og jeg var fast bestemt på å ikke like de. Da jeg så hørte på plata i bakgrunnen på vei hjem fra konsert og ikke var overbegeistra, var jeg liksom "berettiget" til å ha den meninga. Staheten min førte til at jeg ikke hørte noe på de før jeg en dag lasta ned Muscle Museum for å høre om den hadde noen likheter til en eller annen sang. Sangen var overraskende grei nok, men jeg tenkte ikke mer over det. Noen uker/måneder/something etterpå, satte jeg den på igjen, og jeg ble helt bergtatt og hadde den på repeat i nesten en uke.

Som følge av denne oppdagelsen av Muscle Museum, ble jeg mindre negativt innstilt til Muse, og etter litt overtalelse fra en kamerat ble det til at jeg lasta ned en haug med sanger. Og jeg falt totalt for de, de fleste ihvertfall. Nok en gang viste staheten min seg å være en dum ting. Heldigvis ender det som oftest med at jeg faktisk får opp øya, ihvertfall at jeg tar meg tid til en ordentlig gjennomlytting av musikken før jeg finner ut at jeg eventuelt ikke liker den.

Det var det positive. Humøret mitt er på bånn akkurat nå. En del ting har skjedd som har fått det så langt ned, men det er ikke alle jeg er like keen på å dele her, for å si det sånn. Men.
Nr. 1 - Johanne skulle egentlig komme nedover i påska, men kommer ikke allikevel.
Nr. 2 - Ingen Cementen-konsert på meg.
Nr. 3 - Strict 18-års på Skambankt i Fredrikstad.
Av de tre er det definitivt nummer 1 og 3 som svir mest. De andre tinga er det bare Marthe og Kristin som er så "heldige" å få høre om, haha.


Jeg er sytete, deal with it.

For samen ska me stiga, maktå den må viga!

Skambankt - Revolusjonens aggregat. Eller Rev aggr som den heter på setlistene alltid. 'Cause ooohh yeah.. Silja var på Skambankt i går. Og jeg ble litt skambankt og.

Dagen forløp slik:
-Matteprøve, unnagjort på 45 minutter. Og det er skremmende, med tanke på at jeg alltid pleier å bruke lange tid på matteprøver, og fordi jeg faktisk følte at det gikk ganske bra.
-Kjedelig skole.
-Kjedelig trening med ukonsa lag. Jeg begynner virkelig å bli lei av at folka hele tida skal fnise og ikke klarer å konsentere seg om det vi holder på med.
-Rask dusjing og sånt.

Resten av dagen skal få den ære å bli beskrevet litt nøyere... Kjøretur til Moss gikk rimelig fort, men vi (being meg, Lise, Cathrine og Vero) rakk fortsatt ikke 18-ferja. Fikk folk til å hente billettene våre til oss, så det ordna seg ihvertfall. Kjørte litt rundt i Horten, før vi fant fram til Scene 37. Der satt vi nede i kaféen eller whatnot en stund, folka fikk billettene sine fra Ane som ankom etter ei lita stund, og så stakk Lise og vennene hennes for å finne seg noe mat i Horten på en fredagskveld. Møtte kjentfolk, stakk opp til rett uttafor konsertlokalet, og møtte enda mer kjentfolk. Tilbrakte lang tid der oppe, med noen pauser ute/rundt omkring. Så i... ka, 8.50 tida (prezt) slapp vi inn i selve lokalet. Ifølge Kristin, that is. Fikk plass rett foran scena, på høyresida. Og scena? Den var type en halv meter høy... Og ingen gjerder. Noe som resulterte i at jeg og Anders kunne tilbringe ventetida med å sitte på scena.

En gang litt senere kom oppvarmingsbandet på. Blue Monday tror jeg de het. Uansett, de var sugne. De dukka opp i klovnedrakter, og... vel, helt ærlig var jeg skeptisk helt fra starten av. Med god grunn. Kjedeligste musikken jeg har hørt på lenge. Ikke fatter jeg hvorfor de skulle ha på seg klovnedrakter og full klovnesminke heller. Når de endelig gikk av kom den dårlige høyttalermusikken på igjen, men helt ærlig gjorde det ikke så mye. Stemninga vokste og vokste jo lenger tid som gikk, og på et punkt stakk det plutselig ei hånd ut fra bak sceneteppet og viste tegn til at vi skulle hoie og klappe og lage stemning.

Så kom Skambankt på. Til introen på Eliksir, etterfulgt av Nok et offer... Og konserten var i gang. Og det eide, big time. Vi såg setlista ettersom den var type en halv meter foran oss, men det spilte ikke så stor rolle fra eller til, med tanke på at vi fra før av visste hvilke sanger de har spilt hittil på turnéen. Eneste vi ikke visste noe om var rekkefølga på låtene egentlig, og det hjalp setlista egentlig ingenting på... Ettersom de ikke fulgte den. Uansett. Jeg tok av fra første sekund. Hoppa, ropte, sang, digga som bare faen. Og det la visst Paal merke til.. Ehe. Fyren sto sånn halvveis bak sceneteppet og bare holdt knappen inne og retta kameraet i min/vår retning i sånn 30 sek. Scary shit. For min egen del håper jeg egentlig at de bildene aldri dukker opp, selv om det kunne vært litt fett å se noen av de.

Sangene som ble spilt var uansett disse, selv om jeg ikke helt husker rekkefølge:
(Intro)
Nok et offer
Me sa nei
Dynasti
Stormkast #1
Tyster
Min eliksir (æsj...)
FRITT FALL
Skambankt
Desertør (introdusert som en av Teds favorittsanger på fussteplada)
REVOLUSJONENS AGGREGAT (DET TOK AV!)
Alarm
Skamania
----
ANGST (partiet med Panzer/Ted/Tollak på vokal var dritfett!)
KKK! (jeg og Anders sang mot hverandre på den, haha)
Panzersjokk (som ekstraekstranummer, som ikke sto på setlista)

Etter konserten var jeg ganske naturlig nok gjennomsvett. Katrine kom bort og vi snakka på vei ned, hvor jeg fant en vask og helte ned tre kopper med deilig, forfriskende, iskaldt vann på strak arm. Snakka mer med Katrine mens vi sto i merch-kø. Først sto det bare ei dame der, men etter ei lita stund dukka hele Skambankt opp som merch-selgere/signaturskrivere. Det førte selvfølgelig til at vi måtte stå i kø dobbelt så lenge. Etter sikkert 20 min i kø endte jeg opp med en av de nye t-skjortene. Den røde, to be exact. For selvfølgelig hadde de ikke den svarte i jentestr., og jeg er møklei av å bare ha masse svære band t-skjorter som helt ærlig ser bare dumme ut der de henger og slenger på meg (fæl setning..).

Hjemturen gikk skremmende fort. Type vi kjørte i 150 km/t enkelte steder.. Vel hjemme ble det loking på pc'en til klokka 3, og da var det endelig tid for søvn. Lørdagen ble rimelig kjedelig, for å si det mildt. Masse venner av farmor som jeg ikke hadde noe interessant å snakke om med. Da er det fint å ha Kristin å følge til toget som en unnskyldning for å være borte i en time....

Forøvrig er jeg litt frustrert.

Oh Jenny, don't be hasty!

Paolo Nutini - Jenny don't be hasty. Tusen takk til Magnus som sendte :)

Lita stund sida siste blogg nå. Ei uke? Noe sånt.
Gårsdagen var kjempekoselig. Det var aktivitetsdag på skolen, og jeg kom med på kor, sammen med Elisabeth, Sarah og Janine. Vi fire utgjorde type nesten hele koret, da det bare var to personer til. Vi sang altså hele dagen, ettersom det er det man gjør i kor... Eller okei, vi hadde litt sånn, tja, kall det sanglære, først. Instruktøren vår var koselig han, men han hadde ikke akkurat verdens mest spennende smak i sanger. Før lunsj sang vi en negro spiritual som het Nobody Knows, Don't cry for me Argentina og en norsk en fra en kristen musikal (ja, jeg var skeptisk jeg óg) som het... Eh... Helvete, jeg husker ikke. Uansett var den veldig fin. På de første gjennomgangene av Nobody Knows fant Sarah ut at hu ikke kom helt opp på de øverste tonene, så hu ble satt til å synge understemme, og for at hu ikke skulle være alene med det, måtte jeg joine hu. Så vi slet litt med å synge understemmen når alle andre overdøva oss og vi ikke helt klarte å finne riktig tone og sånt. Etter å ha funnet ut at det egentlig ikke var noen spennende sanger i heftet, stakk jeg og "gjengen min" (MAH PEEPS, hahaha) ned på biblioteket for å printe ut tekster og akkorder og sånt. Vi kom opp igjen med noen Beatles-låter, Hotel California, House of the rising sun, Heaven, Amazing grace og Tears in heaven. Richard Burgess joina oss også, på gitar og concertina. De to resterende timene gikk bare med til å synge og kose oss. Etter endt kor gikk jeg og Sarah til byen hvor vi loka litt før jeg stakk hjem.

Etter noen timers slækking hjemme, var det på tide å sykle ned til byen for å ta bussen opp til Sarah med Magnus. Da vi kom var det litt kjentfolk der allerede, type Sunniva og Julio, Fredrik (d'uh), Siri og... uhm, det var noen til der. Håkon, Marius og Maria kom traskende etterhvert, og the Nightmare Before Christmas ble satt på etter at jeg rådførte meg med Maria etter å ha nekta å sette på Brokeback Mountain (forståelig setning?). I løpet av kvelden ble det vannpiperøking, leing og drikking av brus. For ikke å snakke om deling av negerpupper med SNURR!

Stakk derifra i 10-tida, etter å ha lagt meg ned igjen etter gjentatte forsøk på å stikke. Løp halve veien til byen, med Marthe i telefonen. Hjem, litt loking på nettet og nattis.

Dagen i dag var ganske ordinær, med slækking i de tre første timene, nerding i spansken, storefri med slækking nede i biblioteket med folka, mattetime med hard jobbing og naturfag med delvis slækking. Hjem. Snart trening.


Og jo. Jeg er glad som ei sol, jeg føler for å gå rundt og smile hele tida!

But everytime you get too close, I tend to run away, my love

Minor Majority - Come back to me.

Og jeg har det offisielt usannsynlig kjedelig nå. Så kjedelig at jeg har brukt kvelden på å titte gjennom bilde etter bilde fra diverse fester. Som jeg ikke har vært på. Loking på piczo-sider er et nytt lavmål... Da foretrekker jeg nesten å gjøre det jeg har holdt på med... de to siste timene eller så? Jeg har nemlig sletta alle Metallica-sangene jeg har innpå pc'en, for så å legge de inn på nytt igjen for å få riktige tags. Tagsa var nemlig helt fokkt opp, låtene dukka ikke opp som noe annet enn Track 1, Track 2 osvosv på Marcello. Det blir vel til at jeg gjør det med en del andre sanger/cd'er óg, med tanke på at de fleste sangene jeg la inn via iTunes har fokkt opp tags. Enda en grunn til å mislike iTunes, altså.

Så føler jeg for å skrive om en film jeg ikke liker, bare fordi jeg kjeder meg og ikke kommer på noe annet å skrive om: Istid. Det virker som om alle andre liker den, alle bortsett fra meg. "ÅÅÅhhhh!! Istid! Den er så morsom! Yndlingsfilmen min!" Det er type ganske vanlige kommentarer å høre når man nevner den filmen... Og så står/sitter/ligger/whatever jeg og klarer ikke fatte hvorfor folk syns den filmen er så bra. Den finnes ikke morsom. Det er litt sånn som det er med Oppdrag Nemo.. Jeg klarer ikke skjønne hva som er så morsomt med den heller. Et Kongerike for en Lama, derimot! Genial film. "Å nei, spinatpuffene!" Egentlig skjønner jeg ikke hva som er så morsomt med den heller, men det jeg vet er at jeg ler meg halvt ihjæl hver gang jeg ser den.

Allikevel; jeg tror jeg må komme med den konklusjonen at Disney-humor ikke er helt min humor. Okei, jeg liker jo noen filmer, men type... Jeg foretrekker "real-life" ting. Med personer og sånt, liksom. Britisk humor. Black Adder, (delvis) Buffy, Fawlty Towers, Rowan Atkinson live. Mister Bean óg, for den saks skyld. Den mannen er rett og slett en vandrende humørspreder.. Selv om han som oftest kjører rundt i en liten grønn bil.




Gi meg idéer til musikk, jeg er lei det meste jeg har.

There's a lot of things to see if you make it safe across the water

Micke from Sweden - Lovers hearts.

Av den enkle grunn at jeg i går var på konsert med ham i går på Parkteateret. Dagen forløp slik: Kjedelig skole. Var hjemme en times tid før jeg stakk på trening, og kom hjem litt over halv seks. Gjorde meg klar på rekordtid, og kasta meg i bilen for å kjøre til Oslo. Første stopp var Esso-stasjonen på Ryen, hvor jeg skulle møte en fyr fra finn.no for å få overrakt en Metallica-billett... og jeg fikk den. JEG HAR BILLETT TIL METALLICA NÅ, FOR FAEN! Riktignok til dobbel pris av original pris, men... skitt au. Det er så forbanna verdt det. Jeg har venta så lenge på at de skulle komme hit igjen, helt etter at jeg noen måneder etter Spektrum-konserten fant ut at de hadde spilt der. En stund trodde jeg at jeg ikke kom til å få tak i billett, men nå har jeg den. Nå bare ligger den på et trygt sted og venter på å bli brukt...

Men ja, Micke. Vi ankom Grünerløkka en gang rundt kvart på åtte, og fant en tyrkisk restaurant som så grei ut. Spiste fort, og gikk for å møte Kristin som sto uttafor Parkteateret. Gikk inn, og fant fort ut at det var rimelig fullt... Og selvfølgelig var Micke den første personen jeg fikk øye på da jeg kom inn. Tett etterfulgt av Geir. Vi fant tre ledige stoler, slo oss ned, og venta på at konserten skulle starte. Fikk ganske fine plasser, rett foran pianoet. Det var en fin konsert, og han spilte 6 sanger i løpet av en halvtime. Og ja, en halvtime er liten tid, men seks sanger tar ikke så veldig lang tid... Resten av tida gikk med til å snakke. Han dro en del spøker, men publikum virka ikke heelt gira akkurat. Jeg lo ihvertfall, spesielt da han begynte med en lang beretning om hvilken innvirkning enkelte historiske personer har på framtidige navnevalg. Type at Hitler ikke akkurat er et så veldig populært etternavn, det samme med Quisling ("är det nån her inne som heter Quisling?") og bin laden. Han spådde at Bob Svensson ville bli det neste slike navnet, om man kan si det sånn.

Han spilte disse sangene:
-This ain't the end
-Nancy's afterhour
-Roses will bleed
-Big bad wolf
-Praise to the lord
-Nobody's dancing tango

...tror jeg ihvertfall. Det var ihvertfall ingen flere, men jeg er ikke sikker på om det var "Roses will bleed" han spilte. Uansett, etter konserten bestemte jeg meg for å kjøpe plata hans. Frista litt å kjøpe pianoet og, menneh, med tanke på at det kosta rundt 20.000 eller noe, var det litt vel drøyt.. prezt. Han ble kjempeglad da jeg sa at jeg ville kjøpe plada, og spurte om jeg ville ha signatur og greier. Hilsa på Truls, som ikke hadde skjønt at det var meg. Gikk så tilbake til bordet og var litt glad, før vi gikk bort og snakka litt med Truls og Jørgen. Der kom det fram at Truls hadde stirra bort på meg/oss, fordi han ikke helt skjønte hvem det var. Han trodde visstnok først at vi var en gjeng med damer på 25... haha. Det var litt sært.

Litt før 22 fant vi det for godt å gå til bilen og kjøre Kristin ned til bussterminalen, for så å kjøre hjem. Kom hjem i halv tolv-tida, og jeg var stuptrøtt.

Dagen i dag var gørr. To timer gym. TURN. Jeg hater turn, jeg er livredd for å turne. Jeg hater det. Allikevel tørte jeg å stupe kråke (ja, det er big deal for meg...), og jeg ble også tvunget til å stå på henda. Jess da. I engelsken såg vi på film, "The wind that shakes the barley." Vi har jo hatt om konflikten i Nord-Irland en del nå, så den passa sånn sett. På en måte gleder jeg meg til å se slutten, på en annen måte gruer jeg meg. I løpet av den timen vi rakk å se av den, var jeg på nære nippet til å gråte et par ganger av det som skjedde. Det var virkelig motbydelig noe av det som ble gjort. Filmen fikk meg faktisk til å tenke veldig. Aller mest på den sort of analysen jeg skrev av 'The Sniper,' hvor jeg bl.a. skrev noe med at jeg ikke kunne forstå hvordan noen kan gå til så ekstreme metoder som IRA gjør. Jeg har fortsatt ingen forståelse for hvordan de helt fram til 2005 eller så holdt på med bombeangrep, men på en eller annen underlig måte har jeg full forståelse for hvordan de i filmen kunne gjøre som de gjorde. Måten britene bare invaderte alt, måten de torturerte fanger på, ja, alt. Jeg skjønner jo såpass at filmen ikke er en perfekt beskrivelse av det som faktisk har skjedd i "krigens navn" de siste 80 åra eller så, men jeg ser absolutt ikke bort ifra at britene gjorde mye fælt.

Ellers var dagen rimelig kjedelig, ettersom B-klassen er i Oslo. Og det er bare B-folk (haha) jeg henger med i friminutta, ergo ble storefri tilbrakt på en pc nede på biblioteket. Jess da. Geotimen var kjedelig, men gikk unna rimelig fort, og jeg var hjemme klokka ett. Vaska, så på One Tree Hill, og gråt meg gjennom hele fokkings episoda. Must have a lot of sadness bottled up inside me.. Eller noge, haha.

Uansett; anbefaling:
Kjøp plata til Micke from Sweden, This ain't the end. Festlig musikk, litt sånn kabarét-aktig. Produsert av Sjakalen, mixa av Duperman, og med en haug flinke musikere på enkelte låter.

You should have killed me, you should have tried

Sanglinjer ér virkelig fine titler. K's Choice - Hide.

Helga var forsåvidt ganske grei. Bursdag inne i Oslo på lørdag ettermiddag. Fikk kamerastativ, og gleder meg noe vanvittig til å prøve det. Nesten sært at jeg har blitt så interessert i fotografi som jeg er nå, på så kort tid. Uansett... når vi så kom hjem fra Oslo, var det bare tid til å putte gava til Kasper oppi en konvolutt, før jeg måtte stikke i bursdagen hans. Og der ble jeg lenge... helt fram til klokka 2.45 eller noe, hehe. De siste to timene eller så var det bare Kasper, Trygve og meg igjen, og eh... la oss si at vi kom innom en del småsære temaer som ikke skal nevnes her, med unntak av et lite sitat fra Kasper; "Nå har jeg sletta all pornoen på pc'en min, for nå skal jeg gjøre meg fortjent til kjæreste!" You go, Kasper! Den fyren er så sær iblant.

Søndagen gikk for det meste med til soving og kamp. Kampen vant vi, forresten. Dagen i dag gikk med til skole, litt avslapping, og så et fire timers nominasjonsmøte. Møkakjedelig. Selv om jeg interesserer meg for politikk, finner jeg det ikke det minste interessant å sitte der i fire timer og for det meste høre på folk sitte og debattere en liten formulering i partiprogrammet. Okei, greit nok, det er det programmet Fr.stad AP skal følge de neste fire årene, om de får flertall that is, men herregud. Å debattere i lengden hvorvidt man skal bruke 'vil' eller 'skal' i en setning hvor det ikke har noen betydning, er bare latterlig. Dette er det andre nominasjonsmøtet jeg har vært på, det første var vel i Østfold AP, om jeg ikke husker feil. Og det er slike møter, slik forbanna terping på rimelig trivielle ting, som virkelig får meg til å tenke over om jeg orker å satse på politikken i det hele tatt.. På den andre sida vil jeg virkelig være med og gjøre noe, og sånn sett er jeg evig glad for at jeg er ung nok til å være med i AUF. For det første er AUF rødere enn AP er, og vi kan disse AP når de gjør noe vi mener er feil. Sarah gjorde det faktisk senest i dag, da hu gikk opp på talerstolen for å påpeke at det nesten ikke fantes noen punkter som trakk fram miljøpolitikk som en del av APs framtidige satsing.

Iblant mange gørrkjedelige innlegg, satt jeg og Sarah også og kommuniserte litt via penn og papir. Etter en liten kommentar fra meg, begynte vi å tenke på hvordan valgkamp-t-skjortene våre kan være. Så da begynte vi å tenke litt på slagord og litt plassering av tekst og sånt, og kom fram til en løsning vi begge var fornøyde med. Så da er planen å sjekke litt rundt på pris og sånt, etter at jeg har sjekka på spreadshirt.net hvordan designet blir. Jeg gleder meg allerede masse til valgkampen, da blir det virkelig action.

Forøvrig, nå er det bestemt at jeg skal på Micke from Sweden-konsert nå til onsdagen på Parkteateret Bar. Yeehaa! Det måtte litt overtalelse til fra min side, men mamma ga etter. Så nå tar vi en jentetur til Oslo.. Blir underlig, men regner med at det blir ganske koselig óg. Kanskje er jeg heldig og får kjøpt meg en Metallica-billett i samme slengen.

Såeh... Wish me luck.

So charismatic with an automatic, never prematurely shooting his load

I det siste har jeg fått én og én sang på hjernen, for så å ha den sangen på repeat i lang tid. Først var det A rose is a rose, så var det Muscle Museum, og nå er det Man for all seasons. Robbie Williams. Så på begynnelsen av Johnny English i går, og hørte den i begynnelsen, og bare huska at jeg digga den sangen så sykt da jeg først så filmen. Fant den på limewire, og la inn på Marcello (les: Creative Zen'en min).

Forøvrig har dagen i dag vært en fin dag. Først var det to timer gym, vi hadde volleyball igjen. Synd at dette var siste gangen, for det begynte virkelig å bli gøy nå. Jeg føler faktisk at jeg får det til ganske greit, og jeg liker å få til ting i gym. Etter gymmen var det tid for to timer engelsk, som som vanlig gikk unna rimelig fort. Spisefri, geografi, en time med loking nede i biblioteket med folket, før jeg stakk ned i byen. Der møtte jeg Alex, og vi tok bussen til Sarp.

Grunnen?
Vel, jeg har nå piercing. Og jeg hadde den ikke da jeg dro fra Fredrikstad, men jeg hadde den da jeg dro fra Sarp. Ergo tok jeg den der.. heheee. Smartass-me. Men jo, jeg tok altså piercing. I øyenbrynet. Fyren som tok den på meg var ganske festlig, tulla hele tida.. Jeg hang ikke helt med i svingene hele tida, og ble stående som en idiot iblant. Glad for at ikke Alex fortalte meg en viss ting før vi hadde kommet ut i bussen... Bussen som frakta oss til Halden. Loka litt rundt med Alex der, før Sarah og Fredrik og Einar kom med toget. Sarah bare "HAR DU PIERCA DEG?!??!", sånn type veldig plutselig sånn 5 minutt etter at di hadde kommet. Så snakka vi litt om det, før vi fant fram til Mona.

Og gud... den vakre, vakre kattungen! Med verdens kuleste navn i tillegg; Schizo! Hihi. Det er så forbanna genialt navn. Uansett, der var det altså tid for fylkesstyremøte, problemet var bare at Ole ikke hadde dukka opp, og heller ikke svarte i telefonen. Han kom etterhvert, rundt en halvtime forsinka. Møtet gikk unna i en fei, og jeg tok toget hjem med folka. Klarte nesten å reise på barnebillett, but noda... Jaja.

Stay tuned.