Oh Jenny, don't be hasty!

Paolo Nutini - Jenny don't be hasty. Tusen takk til Magnus som sendte :)

Lita stund sida siste blogg nå. Ei uke? Noe sånt.
Gårsdagen var kjempekoselig. Det var aktivitetsdag på skolen, og jeg kom med på kor, sammen med Elisabeth, Sarah og Janine. Vi fire utgjorde type nesten hele koret, da det bare var to personer til. Vi sang altså hele dagen, ettersom det er det man gjør i kor... Eller okei, vi hadde litt sånn, tja, kall det sanglære, først. Instruktøren vår var koselig han, men han hadde ikke akkurat verdens mest spennende smak i sanger. Før lunsj sang vi en negro spiritual som het Nobody Knows, Don't cry for me Argentina og en norsk en fra en kristen musikal (ja, jeg var skeptisk jeg óg) som het... Eh... Helvete, jeg husker ikke. Uansett var den veldig fin. På de første gjennomgangene av Nobody Knows fant Sarah ut at hu ikke kom helt opp på de øverste tonene, så hu ble satt til å synge understemme, og for at hu ikke skulle være alene med det, måtte jeg joine hu. Så vi slet litt med å synge understemmen når alle andre overdøva oss og vi ikke helt klarte å finne riktig tone og sånt. Etter å ha funnet ut at det egentlig ikke var noen spennende sanger i heftet, stakk jeg og "gjengen min" (MAH PEEPS, hahaha) ned på biblioteket for å printe ut tekster og akkorder og sånt. Vi kom opp igjen med noen Beatles-låter, Hotel California, House of the rising sun, Heaven, Amazing grace og Tears in heaven. Richard Burgess joina oss også, på gitar og concertina. De to resterende timene gikk bare med til å synge og kose oss. Etter endt kor gikk jeg og Sarah til byen hvor vi loka litt før jeg stakk hjem.

Etter noen timers slækking hjemme, var det på tide å sykle ned til byen for å ta bussen opp til Sarah med Magnus. Da vi kom var det litt kjentfolk der allerede, type Sunniva og Julio, Fredrik (d'uh), Siri og... uhm, det var noen til der. Håkon, Marius og Maria kom traskende etterhvert, og the Nightmare Before Christmas ble satt på etter at jeg rådførte meg med Maria etter å ha nekta å sette på Brokeback Mountain (forståelig setning?). I løpet av kvelden ble det vannpiperøking, leing og drikking av brus. For ikke å snakke om deling av negerpupper med SNURR!

Stakk derifra i 10-tida, etter å ha lagt meg ned igjen etter gjentatte forsøk på å stikke. Løp halve veien til byen, med Marthe i telefonen. Hjem, litt loking på nettet og nattis.

Dagen i dag var ganske ordinær, med slækking i de tre første timene, nerding i spansken, storefri med slækking nede i biblioteket med folka, mattetime med hard jobbing og naturfag med delvis slækking. Hjem. Snart trening.


Og jo. Jeg er glad som ei sol, jeg føler for å gå rundt og smile hele tida!