And then I let go of everything, into another dimension!

Wolfmother - Dimension.

Åhåhåhå. Norwegian Wood i går, og det var herlig. Ankom Oslo rundt halv tre, og møtte Marthe. Vi klarte på mirakuløst (okei, ikke så mirakuløst...) vis å komme oss bort til Majorstua med banen, for så å finne akkrediteringskontoret hvor vi henta bånda våre. Derfra bar det til Vigelandsparken, hvor vi lå på teppet mitt en stund og småprata om alt mulig. Da klokka begynte å nærme seg halv fem stakk vi bort i køen, og satt der og småprata om enda litt flere ting. Rundt kvart over fem slapp vi inn, og Marthe kjøpte dagens første øl. Og da mener jeg ikke hennes første øl for dagen, selv om det var dét, og selv om jeg først trodde det var det hu mente. Nei, hu kjøpte dagens første øl på hele festivalen, og fikk dermed applaus fra alle folka som jobba i baren. Go Marthe! prezt.

Marte Wulff var litt forsinka, og spilte en grei konsert. Da den var ferdig, var det fortsatt ei stund til Tori skulle begynne, så da ble det litt venting. Klokka 19.06 dukka Tori opp på scena, med en hvit parykk, og i en herlig hvit kjole. Åpna med Body and soul, og jeg var i ekstase de to første sangene, og helt fram til jeg skjønte at dette ikke kom til å bli noe annerledes enn på plate. Og selv om jeg liker musikken særs godt, går jeg på konserter for litt show. Ihvertfall for å oppleve litt samspill mellom artist og publikum. Det var det veldig lite av under Tori. Hu spilte og sang, hadde tre musikere til å backe seg opp, og musikalsk sett var det veldig bra. Men, det eneste hu sa utenom sangene, var "it's great to be back here, in the land of the vikings!", etterfulgt av et brøl fra publikum. Etter å ha spilt en knapp time, inkludert skifte av antrekk, var det slutt. Det var da duket for en knapp times pause før Wolfmother skulle gå på, og vi brukte tida til å kjøpe oss noe å drikke. Kristin og jeg møtte Rikke og Ida, og ble stående og skravle der i en fem minutters tid, før vi stakk tilbake til plassen vi satt på.

Wolfmother gikk på nøyaktig klokka 21.00, og med en gang var stemningen til å ta og føle på. Det var tydelig mye flere mennesker der, og på flatmarka nederst hadde det samla seg en kjerne med tydeligvis rimelig hardcore-fans. I og med at ingen av oss tre hadde hørt noe spesielt mye av de australske gutta før, sto vi til å begynne med rimelig langt bak. Det forandra seg ganske fort, for å si det sånn. Jo lenger de spilte, jo lenger fram trakk vi. Til slutt endte vi opp noen meter bak kjernen, og hadde det jævlig fett der. Åpningslåta var, som jeg senere fant ut, Dimension. Etter å ha spilt i litt over en time, gikk de av scena. Publikum hadde derimot ikke fått nok, og etter et par minutters klapping og hoiing, kom de på igjen. Etter to-tre sanger til, deriblant the Joker and the Thief, var det ubønnhørlig slutt. Og jeg skjønte at jeg akkurat hadde sett et jævlig bra liveband. Som Rikke sa... aldri før har jeg opplevd så "på flekken-frelsing"!! Saatan det var gøy.

Utrolig gøy dag. Herlige Norwegian Wood, jeg skal så jævlig tilbake neste år!

Ellers litt punkter:
-Vokalisten hadde deilige sko
-Vokalisten var generelt deilig
-Kristins lår-fetish kom fram flere ganger i løpet av dagen/kvelden
-Jeg skal aldri mer simulere å holde en mikrofon