Light up, light up, as if you have a choice

Snow Patrol - Run. Jeg må virkelig begynne å faktisk høre på sanger som folk sender meg. Uten å ha forhåndsdømt de, that is.

Så, i går var det demo og bursdag i Oslo. Jeg hadde forventa et mye større oppmøte på demonstrasjonen, men når jeg tenkte etter, så var det ikke så rart at det ikke var fler som dukka opp. Det var jo tross alt i overkant av 30 grader i skyggen. Og det er VARMT. Ikke hjalp det at den lille delen av Youngstorget som var dekka av skygge ble fylt opp med en gang heller. For å se scena ble det til at vi stelte oss opp i sola, noe vi kanskje ikke skulle ha gjort...men men.

Innledere var Kåre Willoch, ei fra Kirkens Nødhjelp og, om jeg forsto det rett, den palestinske ambassadøren i Norge. Førstnevnte holdt en rimelig langtråkig innledning, men med tanke på hvilket parti han var aktiv i, så skal han ha cred. Jenta holdt en veldig rørende innledning, og spesielt slutten gjorde inntrykk. Hu hadde snakka med ei palestinsk dame, og lurte på hva hu skulle si når hu kom tilbake til Norge. Svaret var dette: "Bare fortell folk at vi er mennesker." Ambassadørens innlegg var også rørende. Han rosa blant annet Norge for sin innsats i kampen for rettferdighet.

Etter demoen gikk vi og spiste på Café Sør, og jeg fikk en herlig kyllingsalat med ferskt olivenbrød. Nam! Deretter gikk jeg og mamma til Grünerløkka, egentlig i den hensikt å finne butikken til Tiril, men det ble for mye gåing for de såre føttene til mamma. Dermed ble det til at vi forandra retning, og tok bussen til Jutulveien fra Alexander Kiellands Plass. Vel framme skifta vi, og bærte ut litt ting før de andre gjestene begynte å komme. Bursdagen ble en særdeles varm affære, da vi satt ute i hagen med bare noen få parasoller til å skygge for sola. Litt utover dagen/kvelden ble det mye snakking, og jeg prøvde konstant å komme meg unna sola. Det ble også litt boccia-spilling, litt kinasjakk, og sist, men ikke minst, kakespising.

Og i morges klarte jeg selvfølgelig å tryne på jobben. Dvs jeg hadde skifta gir i en liten oppoverbakke, og trodde at giret faktisk hadde skifta. Ergo sto jeg på pedalene, og vips, tryna når pedalene plutselig ga etter. Klarte å slå korsryggen min rimelig hardt, så nå går jeg rundt og har vondt. Bæh. Ble ikke så mye søvn i natt, akkurat. 4 timer, og så gadd jeg ikke legge meg igjen når jeg kom hjem. Da er det bra man har en behagelig hagegynge som man kan sove i et par timers tid midt på dagen.