You refuse to feel ashamed..

Kaada - By your rules. Kaada er kul. Cloroform er kule.

Det vart nemleg konsert(ar) på meg på laurdag! Eg trudde lenge at det ikkje vart noko av, ettersom det var fødelsesdagen til mor mi den dagen. Men uansett. Eg digger Cloroform ennå meir no!

Eg tok bussen klokka tre. Ihvertfall var det meininga at han skulle gå klokka tre frå byen, men det vart ikkje heilt slik... I stedet kom han til meg 40 minutt etter at han skulle komme, og var dermed rimeleg forsinka. Men, det gjorde ikkje så mykje. Om han hadde vore tidsnok, hadde eg vore i Oslo allereie klokka 16.20, og eg aner ikkje kva eg kunne gjort då. I stadet var eg inne i hovudstaden klokka fem, og hadde berre ein og ein halv time å slå ihjel. Heldigvis var det Musikkfest, noko som jo í og for seg var grunnen til at eg dro innover. Det resulterte i kvart fall i at Oslo var fylt med ein mengde scener. Bare på veg til Grünerløkka såg eg 5 stk (ei i Torggata, ei ved Mono, ei ved Internasjonalen, ei ved People's, ei ved den parken rett før brua over til Grüner, og sist, men ikkje minst, ei på Olav Ryes Plass), og stoppa ei lita stund ved kver av dei. Det var månge up and coming-bands som spelte... ikkje det at eg heilt fekk med meg navna på dei eg faktisk såg delar av.

Etter å ha sett deler av ca fem konserter, gikk jeg mot Oslo City for å stikke innom H&M og møte Marthe. Slo to fluer i en smekk, og møtte Marthe inne på H&M. Kjøpte en utrolig søt kjole-ting, og vi bega oss ut på en liten jakt etter ikke mugne jordbær. Det var nemlig det vi fant på ICA. Det ble ikke helt så mye jordbær som det ble sjokolade.... Jaja, skitt au. Vi stakk bort til scena, og fant rimelig fort ut at det visst var 18-års leg.plikt på et svært, avgrensa område rundt scena. Herlig... Dermed ble det til at vi gikk og satte oss, og begynte etter en stund å gå oppover Karl Johan for å møte noen Hvam-folk. Kristin tok oss igjen før vi hadde gått så langt, og vi gikk sammen alle tre for å hilse på emovennene til Marthe. Hvorav én var... la oss si, rimelig ustødig.

Klokka åtte stakk vi bort til konsertområdet, og tenkte først at vi klarte oss helt fint uttafor det avgrensa området. Det var helt fram til vi fant ut at vi ikke fikk sett hele bandet, med mindre det var i dokkestørrelse der vi sto helt bak. Etter mye om og men tok vi endelig motet til oss og hoppa over gjerdet, og fikk vel med oss et par-tre låter der vi sto -med- utsikt. Dessverre tenkte jeg litt mer på å ta bilder enn på å faktisk nyte konserten, så jeg kan vel ikke si jeg hadde "den ultimate konsertopplevelsen." Skitt au, jeg har hatt mange slike, og kommer nok til å få de igjen.

De omlag to timene etter konserten, men før hjemreisen, gikk med til å hilse litt på kjentfolk, labbe rundt i byen, drikke jordbærmilkshake og leke med kameraet til Marthe. Hjemreisen ble en fartsfylt opplevelse, ikke akkurat overraskende med tanke på hvem som satt bak rattet. Turen gikk innom Lørenskog og Skiptvet, og også gjennom store deler av Indre, som følge av at vi faktisk kjørte en vei "direkte" fra førstnevnte til sistnevnte, og deretter videre til Fredrikstad.

Og nå kom jeg akkurat hjem fra barnebursdag. Fredrik ble to år i dag, og jeg stakk egentlig bare ned dit for å få solgt noen lodd. Istedet ble det kake, brus og is på meg, samt masse leking med både bursdagsbarnet og den litt oppmerksomhetssyke Hanna. Jeg gikk bl.a. i barndommen, og klatra opp i treet for å kaste ball til Hanna. De to er så nydelige at de faktisk gir meg lyst til å få barn selv.