Eventful day.
[oppramsingsmodus]
Etter å ha gått tidligere fra timen under påskuddet at jeg skulle til tannlegen, gikk jeg sammen med Heie en lang omvei for å komme til busstoppet, og endte opp der -etter- ei i klassen min, som hadde gått da vi faktisk slutta. Jadda. Bussturen inn gikk som alltid, og vel framme venta vi i fem minutter på at Kristin skulle dukke opp. Ved Spektrum var jeg helt klar for å stelle meg i kø fra første stund (klokka var da blitt ca. 16.30, og det var da fortsatt fire timer til dørene skulle åpne.. Trodde vi). Allikevel kom vi, etter litt diskusjon, fram til at vi skulle vente en stund. Så da ble det loking rundt i Oslo, før vi tok oss en tur innom Kiwi, satt litt i kø, før vi fant ut at vi skulle sette oss på Oslo City i varmen en stund før vi gikk tilbake i kulda. Mens vi satt der kom Sol, og hun og Heie holdt seg godt opptatt, for å si det sånn. I halv seks-tida gikk vi bort for å sjekke om køen hadde vokst noe, og det hadde den selvfølgelig. Vips hadde fem mennesker på inngang 10 økt til ca 60-70. Hurra.
Innslipp var i halv sju-tida, det vil si en time tidligere enn vi hadde forventa. Og for all del, vi hadde ikke noe imot å få slippe inn. Vesker og lommer ble sjekka, og vi løp ned trapper og fram til scena. Småløp, i hvert fall. Kristin og jeg endte opp på 5-6 rad, helt midt på. Og ble stående der. Lenge. Ettersom tida gikk, flere mennesker kom og konsertstart nærmet seg, ble det trangere og mer ubehagelig for hvert minutt som gikk, og jeg ble stadig vekk dytta slik at jeg sto sidelengs, og var nærmere å stå baklengs enn jeg var forlengs. Tida gikk, og etter ei stund dukka det opp ei ganske wasted jente som var på utkikk etter vennene sine. En stakkars engelskmann ble offer for hennes snakkesalighet og småprating, og etter ei stund redda Kristin fyren ved å fortelle jenta hvor vennene hennes var. Uheldigvis kom hun tilbake senere, men alt til sin tid.
Foran oss hadde vi folk med luer, høye folk, folk med langt hår... Og noen hardcore Muse-fans. Det ble til at vi snakka mest med de hardcore fansa. Det var den enes niende konsert, den enes femte, og den tredjes ukjente. Introtapen var forøvrig en herlig blanding. Den tida vi sto der registrerte jeg at Yeah Yeah Yeah Song (Flaming Lips), I want you so hard (the boy's bad news) (EoDM), Woman (Wolfmother) og Sick sick sick (QotSA) ble spilt. Huzzah!
Ca. halvveis i sistnevnte sang, ble belysningen dempet og bandet kom på til enorm jubel og klapping. Første nummer var Knights of Cydonia, og med én gang ble pressinga massivt verre enn den hadde vært tidligere. Gutta holdt det gående, og gud hvor det var fett. Dessverre var det ting som ødela for at dette skulle bli den ultimate konsertopplevelsen. Først av alt: jeg hadde med meg veske. Det skulle jeg aldri ha hatt. Den ble stadig vekk pressa lenger og lenger ned, noe som resulterte i at skulderstroppen dro skulderen min nedover og gjorde enormt vondt. For det andre, det var altfor, altfor mye pressing. Til tider var det så trangt at jeg ikke fikk puste, noe som også skulle resultere i at jeg måtte trekke meg tilbake. For det tredje så kom fyllebøtta tilbake. Først prøvde hun å komme seg forbi Kristin, og rev og slet i klærne hennes for å få det til. Heldigvis klikka det for Kristin, og fyllebøtta trakk seg tilbake, for så å prøve å komme seg forbi meg. Hun rev og slet i klærne mine, men ga til slutt opp. Så sank hun ned, ble hjulpet opp, og vi rundt henne prøvde å få henne ut via vaktene. Men neida, jenta nekta å gå ut. I stedet for ble hun stående lenger foran, fortsatt helt dridas, mens hun prøvde å sende meldinger. Herlig, altså.
Etter ta-av-ing på flere sanger (Supermassive Black Hole var ubeskrivelig fet), var det tid for en rekke "ballader", noe som resulterte i skikkelig allsang og også noe mindre pressing. Man hadde faktisk mulighet til å bevege på både en arm og et ben! Dessverre varte det ikke lenger enn akkurat så lenge som sangene varte, og jo lenger tid det gikk, jo jævligere ble det. Så jævlig at jeg, etter Starlight, måtte trekke meg tilbake. Så, da gikk jeg og Kristin bakover, til tonene av Time is running out, og kom oss til serveringa ytterst på høyre side. Der konkluderte vi med at dersom vi hadde stått der hele tiden, hadde vi sannsynligvis fått en helt annen konsertopplevelse, en konsertopplevelse som meget mulig hadde vært bedre. Uansett. Vi kjøpte oss drikke, litt merch, og nøt den siste lille delen av konserten derfra.
Etter siste låt skynda vi oss ut for å unngå det store menneskemylderet på vei ut, og ble sittende rett utenfor inngangen en stund, sa hadet til Heie og Sol. Gikk så bort til inngangen til et eller annet hotell, før jeg skynda meg bort til Plata og Tigeren og kjørte hjem med Ola, med vekselsvis Rush og Muse på full guffe.
Alt i alt en opplevelse for livet.
[/oppramsing]
No comments:
Post a Comment