Ripped open by metal explosion, caught in barbed wire, fireball, bullet shock

Hair OST - 3-5-0-0.

Jeg har tenkt mye de siste dagene. På all slags ting. På venner, på kjærlighet, på musikk, på politikk. Jeg tror jeg har kommet fram til en eller annen form for konklusjon på alle områdene. Ihvertfall har jeg gjort meg opp en slags mening. La oss ta det emne for emne.

Venner:
Jeg tror jeg har kommet fram til at jeg har forskjellige typer venner. Jeg har venner som jeg kan snakke med om alt som har med følelser og sånt å gjøre. De få jeg har av den typen, er utrolig bra å ha. Trenger å tømme meg litt iblant... og det var ikke ment så næsti som det kom ut... Så har jeg den typen venner som jeg kan snakke med om allslags andre ting, bare bable i vei om alt og ingenting, og ha det utrolig gøy med det. Så har jeg den typen venner jeg for det meste henger med på skolen, men som jeg sjelden finner på noe med på fritida. Klart de er fine å ha de og. Jeg kan jo ikke gå rundt alene på skolen hele dagen, kan jeg vel? Deretter kommer den aller beste typen; de som er blanding av de to første typene. Jeg tror jeg kan si jeg har... tre sånne venner. Ja. Men ikke gidd å spørre hvilken kategori du evt. hører inn under. Jeg tror egentlig mesteparten av vennene mine vet det selv, hvis de bare tenker etter litt.

Kjærlighet:
Eh. Æsj. Jeg har vel egentlig kommer fram til at jeg ikke er så begeistra for den saken her. Jada, på etterskudd, sier du? Fullstendig klar over det. Eller okei, jeg er vel kanskje ikke -så- på etterskudd. Allerede i åttende var jeg litt sånn "fuck kjærlighet" etter å ha vært hodestups forelska i en fyr i et halvt år with no luck. Jeg har nå gjenoppdaga denne følelsen :) Åh så gøy. Og åh så tenåringsklisjé. Jaja, jeg lever dette livet fullt ut, selv om det til tider suger. Riktignok ikke så hardt som Buffys. prezt. I quote; "Occasionally, my life sucks beyond the telling of it." Yay, jeg klarer å si at livet mitt til tider suger litt! Aka kan det ikke være så ille. Always look on the bright side of life, åh jarrå.

Musikk:
Alt går i daler. Opp og ned og opp og ned og opp og ned igjen som en jævla berg-og-dal-bane or whatnot. Jeg har vært lei av mye den siste tida. Derfor kom nye plata til the Goo Men i grevens tid, det samme med Regina Spektor. En liten midlertidig Skambankt-obsession kom også i forbindelse med konserten forrige fredag, og noen gjennomlyttinger av hele OMWF-soundtracket som jeg fikk låne av Janine. Ikke det at jeg ikke hadde hørt alle sangene før, men nu var det riktige tags, ihvertfall bortimot, which made me happy. Jeg liker å ha alle tags i orden på sangene mine, og jeg må virkelig få ordna opp i musikkmappa mi på pc'en nu. Jeg vet jeg alltid sverger på å gjøre det, men det blir liksom ikke noe av... Undelrig nok. Det er jo bare gørrkjedelig å gå igjennom de ca. 3000 sangene og ordne tags. For så å gjøre det samme med alle sangene som ligger inne på Hans. Slette alle sangene innpå der for så å legge de inn igjen, sier du? Jaokei, det er egentlig en ganske smart ting å gjøre. Men av en eller annen grunn er jeg bekymra for at et eller annet har forsvunnet fra pc'en etter at jeg la inn sanger forrige gang, eller noe. Sært. Jeg satte på Maestro i stad, da. Plata. På rommet. Av den enkle grunn at jeg fikk Knekker deg... på hjernen, og trengte følgelig å høre på den for å synge med. Merka at det er utrolig lenge sida jeg har hørt gjennom den plata på stereoen, med sangene i riktig rekkefølge. Jeg merka jeg glede meg til Blitzregn Baby fra første sekund av Señor Flamingos Adieu. Jeg fikk frysninger av Dieter Meyers Inst. igjen. Jeg sang med på Christiania, og tenkte tilbake på Pigalle og på slutten av den fra Vega, når hele salen synger "Bevar Christiania!" i et minutt eller så etter at sangen egentlig er ferdig. Vakkert.

Politikk:
....Gøy at akkurat nå kom setningen "kommunistene på Cuba hater Oral B!" i sangen jeg hørte på. Jeg diskuterte politikk lenge i går. Det ble vel bortimot en totimers lang diskusjon, tenker jeg. Det begynte med at jeg mente at kristendommen ikke er noe bedre enn islam, og endte opp i en diskusjon som inneholdt alt fra kritikk mot skolesystemet i dag til vantro (fra min side) at noen faktisk kan holde med Nasjonaldemokratene. Jeg syns fortsatt det er vanvidd. Jeg tror også at meningene mine sakte, men sikkert nærmer seg "Arbeiderparti-vennlige" meninger. Om du tog an. Jeg heller fortsatt litt lenger mot venstre på enkelte saker, men de har mye bra for seg. Det smerter meg å si det... Nei okei, ikke egentlig. Litt. Men ikke så mye.

Filosofisk blogg. Tenkeblogg. Bableblogg. Sannsynligvis ikke så interessant å lese-blogg. Who cares. Min blogg, mine regler.