I have played in every toilet but you still want to spoil it

Muse. Muscle Museum. Fantastisk sang. Jeg satte den tilfeldigvis på på skolen i dag, og har hatt den på repeat i hele dag. Egentlig litt rart, med tanke på at jeg ikke har likt det jeg har hørt av Muse tidligere, ikke i det hele tatt. Men okei da, jeg var kanskje ikke helt oppegående den gangen jeg hørte gjennom den ene plata. Hadde jo tross alt akkurat vært på Kaizers-konsert, og var nok ikke helt villig til å gi annen musikk noen sjanse.... Dessuten var det den der nyeste plata, Black holes and revelations heter den vel. Og alle sier at den er så dårlig i forhold til de tidligere platene, så kanskje "alle" har rett for en gangs skyld.

Og i morgen er det sweet sixteen. Dagen skal søren meg få svare til dagen, med tanke på at jeg -skal- ha en marsipanfrosk med frokosten, den årelange tradisjonen tro. Og selvfølgelig ble geografiprøva vår planlagt til akkurat den dagen. Jaja, det blir jo en ganske grei dag sånn ellers. Stå opp, eda frokost, bli kjørt til skolen. To timer gym, to timer engelsk, spisefri og så prøve. Hjem, slappe av. Ta en liten harry-tur til Söta Bror for å handle inn rasjoner til lørdagen, og så familieimiddag på Dicken's i Halden.

Unlike Kristin, klarer jeg ikke å konsentrere meg om å faktisk skrive noe interessant i bloggen min. Langt mindre god norsk... Norsklæreren min hadde hata denne bloggen. Ihvertfall hadde han sikkert gitt den sterk kritikk. Alltid er det "du har et voksent språk og du formulerer deg bra, men du mangler noe!" Og det noe er alltid noen spesielle trekk ved et kåseri. Neida, ironi i lange baner holder ikke. Forbanna fjøsnisse. Neste gang bør jeg vel bare skrive noe helt åpenbart ironisk, for så å ta en rød ring rundt den delen, trekke en pil ut i margen og skrive med store, fete, røde bokstaver: "DETTE ER IRONI. GJENKJENNER DU DET KANSKJE?"

Ikke det at jeg noensinne kommer til å gjøre det. Jeg er stor i kjeften når jeg er med folk jeg kjenner, men når det kommer til lærere som jeg må "passe meg for," blir jeg full av... tja, ærefrykt? Ikke helt. Men jeg unngår å gjøre sånne ting som er særdeles fristende, men som jeg fullt ut forstår at ikke egner seg.

Dessverre.