You'll never guess who Jezebel was kissing on the couch

Er jeg glad, eller er jeg glad?
JEG ER GLAD. Dagen i dag har vært ganske ordinær, med to sinnsyke oppturer. La meg ta en kort oppsummering av dagen.. Selvfølgelig med disse to hendelsene blåst opp til.. jah, noe stort.

To første timer: samfunnsfag med den høyreorienterte læreren min, som jeg er ovebevist om at misliker meg, og som jeg misliker tilbake. I løpet av timen skrev jeg et ganske langt brev til Karina som jeg sikkert aldri kommer til å poste, skrev teksten til Katastrofen en og en halv gang inni permen på skriveboka mi, og hørte på musikk lavt på det ene øret. Ganske slækk time, altså. Så var det tid for geografi, og her var det internettloking og litt geeking iblant som gjaldt. Så var det spansk, og i dag hadde vi utvekslingseleven Ricardo fra Brasil på besøk. Sære greier. Jeg huska virkelig ikke at brasilianere snakka så annerledes fra spanjoler, og jeg kan ikke fatte at jeg syntes de to språkene hørtes så like ut i Milano.

I spisefri, etter å ha sitti og snakka litt med Ida og folket, fant jeg ut at jeg ville prøve å få en kjærlighet fra bibliotekaren, som ifølge Janine og Elisabeth delte ut en til alle som spørte om noe. Det endte med at jeg brukte de ti siste minuttene av friminuttet mitt for å snakke med ho, og ikke få en dritt. Jeg ble irritert, Ida lo. Og lo.

Så kom den fæle mattetimen. Og jeg grua meg mer enn vanlig. Det var ikke bare grue seg til kjedelig time-gruing, det var grue seg til å få tilbake matteprøva som jeg følte det gikk bedritent på-gruing. Petter (lærer) gjorde ikke akkurat gruinga mindre da han, på tull, sa seg enig i at vi burde ignorere denne prøva... Han tok oss ut på gangen, én og én, for å gi oss tilbake prøva og gå litt igjennom den. Da det endelig var min tur, nesten sist, var jeg så nervøs at jeg nesten skalv. Da jeg så kom ut, spør han meg etter en liten stund hvordan det gikk, og jeg svarte som sant var, "bedritent dårlig." (Bedritent er forresten et ganske festlig ord, som jeg har begynt å bruke mye i det siste, og som jeg sikkert kommer til å bruke enda mer i tida som kommer, rett og slett fordi det er et så festlig ord). To this he replied: "Kanskje jeg bør forandre karakteren din, da?" Og jeg bare "eeh... hvis det er opp, så ja. Ellers trenger du ikke..." Og han smålo, før han brått ble veldig alvorlig og så ned på prøva. Så så han enda litt mer alvorlig ut, før han retta meg prøva. Og jeg snudde den og så på karakteren, og brast ut i gråt. 5- for faen!! Jeg gråt og lo om hverandre, og han bare smilte og lo litt og sa hva jeg hadde klart bra. Da jeg skulle gå inn i rommet igjen, gråt jeg fortsatt, og han sa at hele klassen sikkert kom til å se på ham som verdens ondeste lærer, når de så meg komme inn gråtende. Kaja så veldig medlidende ut da jeg kom inn igjen, da ho ikke så det enorme smilet mitt. Gråtinga og leinga fortsatte i noen minutter til, før det endelig sank inn. 5-. Det er det meste jeg har fått på en matteprøve siden en gang i første termin i 9. klasse, tror jeg. Og det betød så uendelig mye for meg å få noe mer enn 4 i matte. Spesielt nå som jeg fikk den hersens 3'eren på kortet óg.

Naturfagtime x 2, gørrkjedelig. Jeg var totalt fraværende, og det har jeg vel forsåvidt vært i hele dag og, med noen små.. eh, "oppvåkninger." Gikk hjem fra skolen sammen med Ida, og unngikk å gå inn på ICA og kjøpe noe. Da jeg nærma meg hjemme, ringte telefonen. Det var han Gunnar fra St Croix, å hei ja. Ja, han lurte på om jeg hadde hørt om sånn kafékveld som avholdes der hver onsdag. Mja, joda, har hørt om det. Om jeg hadde vært på det? Nja, ikke helt sikker, kanskje en gang. Ja okei. Har du repertoar nok til en sånn konsert? Det var da haka mi datt. Langt, langt ned. Eeehh.. Nei, tviler... "Hvor mange sanger har du, da?" "Mja, toppen to, tror jeg." Har jo ikke så mange at det gjør noe, akkurat. "Hvor lang tid ville det tatt å få øvd inn et stort nok repertoar, da?" Jeg aner ikke. Så gikk det til at han begynte å småsnakke litt med seg selv, og sa at det kunne være en mulighet å ta det sammen med noen andre, og at det ville vært fint og jeg kunne øvd inn en par-tre sanger og tenkt litt over det, så skulle han ta kontakt igjen i løpet av våren. Det var nesten så jeg ikke klarte å snakke, jeg var helt i sjokk. Fant riktignok fort ut etter at samtalen var avslutta at taleferdighetene mine ikke var forsvunne.

Ergo; 5- på matteprøve og spørsmål om å holde konsert på St Croix-huset. Sinnsyke oppturer.
Jeg er glad, glad, glad, glad, glad. Uendelig glad.

Nå blir det å prøve å finne fram til noen flere sanger jeg kan spille/synge, så om noen har forslag... Give 'em to me, baby.




-Note to self-
Forslag: Mys, Bestevenn (maybebaby), something by Elliott, something by Sarah, something by Waits.