Bestemor på anbud, ja det må vi ha!

LO-ungdoms bursdagssang!

Utøya 2007, 18. – 22. juli.

Utøya... Fem herlige dager er forbi. Fem opplevelsesrike, morsomme, latterfremkallende, gjørmete dager. Jeg har bare vært hjemme i fem timer eller noe, og jeg vil allerede tilbake. Jeg ville vel strengt tatt tilbake med en gang jeg dro derfra. Her kommet mitt altfor lange referat fra turen.

Bussen gikk fra Sarpsborg klokka 10, og til å begynne med så det ut som om det var kun jeg og Kristoffer som skulle på der. Rett før bussen skulle dra, kom derimot Elise og Ingrid, deretter Oddmund, og helt til slutt Gina. I Moss kom resten av gjengen på, deriblant Sarah, Fredrik, Oda, Christian, og en haug med Øreåsen-folk. Stakkars Karl hadde stått på feil sted, og måtte plukkes opp ved Sonsveien. Bussen kjørte og kjørte, og vi kom endelig fram til stranda i halv to-tida. Der måtte vi sjekkes inn og få armbånd, og ikke minst få sjekka bagasjen vår. Jokke var den ansvarlige, men heldigvis var han ikke i sitt sedvanlige sadistiske humør da det var min tur, og kjente bare så vidt på sekken min før han sa at den var godkjent. Det morsomste som skjedde der nede var riktignok det faktum at Yri plutselig dukka opp rett etter oss, by total coincidence.

Vi ankom selve Utøya i to-tida, og Martin holdt en flott innledning for oss. Vi slet litt mye med å få opp teltet til Oda, men etter en del hjelp fikk vi det endelig opp og kunne "pakke ut." Det ble fort tid for politisk verksted, og jeg og Einar stakk på et foredrag med generalsekretæren i NOAS, om human flyktning- og innvandringspolitikk. Det kunne vært veldig interessant og lærerikt, om det bare hadde vært en annen innleder, for denne generalsekretæren.. Han var dørgende kjedelig. Praktisk verksted en halvtime etterpå, var mye morsommere. ”Den kjente gitaristen” Paal Mangerud fortalte oss om en rekke artister og band som hadde mye politisk innhold i tekstene sine, og blant de mest omtalte var Mikael Wiehe og Bjørn Afzelius.

En gang etter dette satt jeg, Sarah og Gina i teltet til Oda og ble sminka av hverandre. Jeg endte opp med enorme mengder mascara og øyenskygge, sistnevnte var riktignok ikke på veldig lenge før jeg tørka den vekk. Einar tok meg så med på en liten omvisning av øya, viste meg Nakenodden, deler av Kjærlighetsstien, og bakken, før vi møtte på Christian. På et tidspunkt begynte han så å bytte mellom dialekter, først fra Østlandsk til Stavangersk, til Haugesundsk, til Bergensk, for så å begynne å prate på svensk, dansk, tysk, fransk og latin (!!). Jeg tror ikke jeg har vært så fascinert på lenge. Etter å ha stått på fotballbanen/ved Bolsjevika ei lita stund, gikk vi bort og satte oss på en morken trekasse på Brygga, som etter ei stund gav etter, og vi holdt på å dette baklengs ned på fua i vannet alle mann. Utrolig festlig, egentlig. I Bakken fant vi så en herlig liten terrier, som vi besluttet å kalle opp etter Forsberg. Ikke husker jeg hvordan i all verden vi kom på det, men gøy var det.. Utrolig gøy.

Senere hadde jeg og Kristin planer om å dra på quiz i nattcaféen, men i og med at den var rimelig stappa, ble det til at vi heller satte oss ved bålet oppe ved Finnmarksleiren (tror jeg), hvor vi lenge ble torturert av musikken til Karl. Vi fikk endelig prakka på folket litt av min musikk, og jeg, Kristin og Einar prøvde å få i gang litt allsang, noe som det dessverre ikke ble allverdens av.

Torsdagen starta med at Jonas Gahr Støre holdt innledning, og det ble åpnet for debatt da han var ferdig. Jonas var, som alltid, veldig flink på talerstolen, og visste nøyaktig hva han skulle si for å mykne oss opp, eller whatnot. Han uttalte blant annet at uten Utøya hadde ikke AUF vært det samme, og dermed heller ikke Arbeiderpartiet, Norge, eller verden. Ergo; uten Utøya hadde ikke verden vært den samme! Denne dagen ble det ikke tid til noe politisk verksted (ikke det at jeg husker hva søren vi gjorde istedet), men på praktisk så stakk vi på et foredrag om Arbeiderhistorie og ideologi, holdt av Reiulf Steen. Han var tidligere AUFer, flink til å snakke for seg, og hadde humor. Vi måtte dessverre gå litt før han var ferdig, da vi hadde fotballkamp. Ikke det at vi vant eller noe. Det beste resultatet vi oppnådde i fotball var uavgjort 0-0 mot Oslo, og tapte ellers mot Oppland (endte på 2. plass totalt sett) og Nordområdene. Sistnevnte kamp er noe av det morsomste jeg har vært med på, jeg og Silje sto og lo hele tida av hvor aggressive alle skulle være.

På kvelden var det tid for konsert, først med Blind Archery Club. Christian, Einar, Kristin og jeg sto og hadde det koselig nok, og vi tre sistnevnte var litt med også, klappa litt og sånt. Da Christian fortalte at han egentlig ikke likte musikk, så vi ingen annen løsning enn å tvinge ham til å klappe og ha det litt gøy, noe det virka som om vi fikk til (eller ka?). Kristin fant som vanlig en fyr hu syns var pen, og fikk meg til å ta bilder av ham. Da BAC var ferdige, forsvant vi øyeblikkelig fra området, i protest mot Karpe Diem som var neste band ut. Vi gikk og satte oss ved Østfoldleiren, hvor alle Karpe-mislikerne satt. Mens vi satt her fikk jeg button i håret av Gina, flette av Shakeel, og fant ut at Christian var en særdeles god pute. Forøvrig fant Einar ut det samme om meg. Vi ble sittende der lenge, og bevegde oss oppover mot hovedhuset da Utøyasjekker’n nærma seg. Mens vi utafor, kom vi i snakk med Yri og Jokke, og Christian overtok kameraet mitt. Tror jeg. Uansett. Vi hadde det veldig gøy der vi sto, og tulla enormt mye og tok hauger av bilder. Inne, på Utøyasjekker’n, ble Oda den heldige som ble valgt ut av Kristian fra Rogaland, til stor jubel fra salen og til stor oppmerksomhet fra Planet Utøya de neste dagene.

Det var så tid for speed-dating, og heldigvis var jeg ikke alene der, da Yri også var med. Det var definitvt noe av det kjipeste jeg har vært med på, og jeg skal aldri på det igjen, om jeg så får betalt for det. Da alt dette var ferdig, fant vi oss et bål, nærmere bestemt Akershus-bålet, og satt der. Vi var altså Kristin, Einar og jeg, og vi fikk senere selskap av Oddmund og noen til. Der satt vi så ei stund, og sang litt med når vi kunne teksta.

Fredagen starta med en likestillingsdebatt, hvor Trond Giske, Martine Aurdal (redaktør i Ny Tid og SV’er) og Sissel Rønbeck (LO) stilte opp som innledere. Det ble som vanlig åpnet for debatt da alle tre hadde fått sagt det de skulle si. De to timene hele saken varte var ganske uutholdelige, da vi satt på hardt steingulv inne i Storesalen. Vi tilbrakte strengt tatt en god del timer sittende der inne, noe diverse lemmer fikk gjennomgå for senere.

Det ble hverken politisk eller praktisk verksted den dagen, istedetfor gikk vi (Einar, Christian, jeg, Oddmund, Elise, Ingrid, Ole, Rikke ++) for å vasse litt på Nakenodden. Vannet var usannsynlig deilig, så jeg hoppa like så godt uti, med alle klærne på. Herlig forfriskende. Jeg prøvde å få noen andre med ut i vannet, men alle var pyser og satt bare på land med bena i vann. Etter å ha tatt havfruebilder av Oddmund, plaskebilder av meg, skjenna på Christian for å røke og diverse andre ting, gikk vi tilbake til leiren. Der fikk jeg mitt fortsatt bløte hår tupert, og var dermed tupøse. Christian, som tuperte, var tupør. Der lå vi ei stund, før Christian plutselig kom på at klokka måtte være mye, og fant ut at han hadde missa båten og bussen han skulle ta, og måtte dermed ta neste. We said bye-bye like etter det.

Senere på kvelden var det tid for stand-up, og jeg må ærlig si at jeg var veldig skeptisk til det. Men, etter bare noen få minutter, var jeg helt frelst, og lo mer enn jeg har gjort på lenge. FrP-krenkelser på AUF-leir gjør seg bra, for å si det sånn. Og stakkars Dag Sore-Ass... Hahgha.

Etter stand-up var det tid for karaoke, og da jeg og Yri hadde sitti og sunget med på det meste som var av sanger, fant vi ut at vi likesågodt kunne gå opp på scena og synge selv. Vi valgte ut den eneste Queen-sangen som var i heftet, og gikk på scena kort tid før det hele skulle avsluttes. Å stå der oppe og synge var noe av det verste jeg har vært med på, selv om noen faktisk reiste seg opp og begynte å danse.

Deretter var det tid for nattkino, og filmen var The Last King of Scotland. En veldig sterk film, og jeg måtte til tider snu meg vekk. Da den var ferdig klokka fire, fant vi ut at ”oi, det var visst lyst ute.” Jeg og Kristin kom da fram til den konklusjonen at vi ikke ville få sove, så vi gikk ned til Nakenodden hvor Kristin vaska håret sitt, før vi vandra litt rundt, og så la oss til å sove på talerstolen i bakken og sov en totimerstid.

En time etter at vi våkna var det tid for volleyballkamp, som vi tapte 2-1. Så var det tid for ”leirens høydepunkt”, aka Jens på besøk. Paal underholdt som vanlig massene med litt sang og gitarspill før the big guy kom og holdt ei rimelig lang, men bra, innledning. Nok en gang ble det åpna for debatt, og jeg ble igjen overraska over hvor mange som tok denne sjansen, og utnytta den så bra.

Så, klokka to, var det tid for gjørmekasting. Egentlig, ihvertfall, det hele endte opp med å bli utsatt to timer pga. lite passende tid for Eskil og Martin. I og med at Rogaland hadde volleyballkamp, var det bare Kristin, Jokke og jeg som kunne samle gjørme. Vi gikk opp i skogen, litt rundt Kjærlighetsstien (kjærlighetssti my ass, det er faen meg bare plass til én i bredden!) og fylte fire bøtter med jord, som igjen var full av barnålet, kongler, småsteiner og diverse insekter. Ugh. Da vi skulle fylle vann, var vi derimot så heldige at det hadde danna seg et gjørmehull der, og fikk dermed fylt opp fire bøtter til med denne kvalitetsgjørma som stinka dritt. Vi fant ut at vi måtte være veldig tilgivende mot hverandre mens vi holdt på der, ellers ville alle bli dekka i gjørme, og det klarte vi ganske greit å unngå. Selv om klærne våre riktignok ble såpass gjørmete at de ikke kunne brukes mer. Å true med å gi klem til ukjente folk når man er dekka i gjørme, er forresten særdeles gøy. Noe Jokke fort fant ut.

Selve gjørmekastinga var utrolig morsom. Truls og Stine Renate var de første som ankom, og de første kasterne fikk dermed få å velge mellom. Eskil og Martin kom litt senere, og ble dratt med, selv om de tydeligvis ikke helt hadde planlagt å ”step up.” Tonje var den siste som kom, og fikk straks ei hel bøtte over seg. Det var utrolig hvor mange som faktisk brukte penger på dette, spesielt alle de som betalte en hundrings for en hel bøtte. Ah, herlig gøy. Vi samla tross alt inn over 1100 kr også, og jeg må si at vår aksjon var den beste av de som ble holdt. Mye bedre enn den kyss- og klemmeboden, hvor man skulle betale 10 kr for å få en klem eller noe.

Senere var det tid for auksjon, og hår, luftmadrasser, minnepenner og mennesker var blant tinga som ble auksjonert bort. Eskil ble solgt for 300,- og Martin for 600,-, og de nye eierne uttalte at de skulle strippe/danse i Storsalen senere på kvelden. Litt senere var det tid for Rockeverkstedets og Arbeiderkorets framføring av det de hadde drevet med, noe som egentlig var rimelig kjedelig. Såh, jeg benytta anledninga til å sove litt. I halv ti-tida begynte Sentralstyrets Underholdning, og det var vanvittig gøy. Syke, syke revyen. Ting som Paal, som liten unge, plutselig begynte å kline med moren sin, og Martin som trakk hånda si vekk ekstremt fort vekk fra Paal, er ting jeg aldri kommer til å glemme. Ei heller synkronsvømming på land, grunnet allergi!

Etter dette gikk vi ut, og nok en gang ble kameraene våre flittig brukt. Vi dansa, vi sang, vi hypra generelt. Jeg forsvant i teltet til Einar, og vi satt der og snakka litt, før Oddmund og Jørgen også joina oss. Etter å ha sitti der en times tid gikk jeg tilbake til hypre-folka, som satt ved Trøndelag-bålet. Der ble det enda litt mer bildetaking, litt allsang og litt sånn, før jeg gikk og la meg i tre-tida.

Søndag var avreisedag, og alle måtte pakke og rydde en hel haug før vi skulle ta båten halv to. Fikk heldigvis sagt hadet til Yri og Jokke, riktignok etter at Jokke hadde fått børsta håret mitt (øh). Hjemturen gikk overraskende fort, og resten av søndagen ble brukt til å mimre fra turen og lese i den nye Harry Potter-boka.

Kort oppsummert var Utøya noe av det beste jeg noensinne har vært med på. Det var fire dager fullstappa med moro, med lærdom, med herlige mennesker. Jeg ble kjent med nye folk, både fra Østfold og fra andre steder, og jeg ville ikke gått glipp av opplevelsen for noe som helst. Jeg bare gleder meg til neste år, til neste Utøya-leir.

Og til alle kjente som var der; jeg savner dere og gleder meg til å møte dere igjen. AUFere generelt er herlige folk.