Well, if I lived in Iceland, I'd still have Chinese children..

Devendra Banhart - Chinese children. Devendra er kul. Öya er kult.

Fire dager til ende med masse bra musikk og masse bra mennesker! Liten (...) oppsummering følger.

Jeg ankom Oslo 12.45, og tida fram til Marthe kom ble tilbrakt gående rundt i Oslo og litt hos Einar. Det var et kort, men koselig besøk. Etter å ha måttet ordne med månedskort og sjekka inn og veksla inn billett mot armbånd og slikt, viste det seg dessverre at vi var altfor sent ute til å se Ikke Bare Bare Egil Band Band. Dagens første konsert ble derfor Boredoms, et sært japansk band som jeg ikke helt klarte å bestemme meg for om hvorvidt jeg likte eller ei. Utover dagen møtte vi på Andreas (Wolfie-boy) fra Utøya, og gikk lenge rundt og snakka med ham. Monomen, Tinariwen, Woven Hand, The Lionheart Brothers, Kim Hiorthøy, Nine Inch Nails, Minor Majority og Montée ble også overvært i løpet av dagen, med Minor Majority som det absolutte høydepunktet for meg. Kan tro jeg var happy da jeg fikk høre at de skulle erstatte dophuet Amy Sutrehus! Oh yeah.

Torsdagen var dagen vi hadde sett aller mest fram til, i og med at den hadde et helvetes bra program. Vi så deler av Real Ones, Moving Oos og Shit City, før det første store høydepunktet kom med Gogol Bordello. Vi sto rimelig langt bak, i skyggen, men faen å gøy det var! Det var noe av det festligste jeg har vært med på. De var så herlig sære, så jeg og Marthe tok av der vi sto bak. El Caco så vi fra sitteplass ved ruinene, det vil si ihvertfall fram til jeg sovna... Jeg kan ikke for det, musikk er søvndyssende, og det var varmt og jeg var sliten!

Ei stund før Eagles of Death Metal gikk vi fram mot scena for å få oss en decent plass, og endte opp rundt andre-tredje rad, og klarte å presse oss fram til henholdsvis første og andre rad da Jesse gikk ned til publikum. Uansett. Det var ett stk jævlig fet konsert! Jesse Hughes var jævlig festlig der han sto og beklaga for sin dårlige stemme, som var slik den var grunna altfor mye fyll de to siste dagene. Når musikken er så bra som den er, og han var så sjarmerende og publikumsfriende (...?) som han var, var det bare utrolig gøy. Fikk tak i trommestikke på slutten gjorde jeg óg! Tool var siste band ut på Enga, og skuffa egentlig. Jeg klarer ikke helt å digge en konsert når vokalisten står bakerst på scena og GJEMMER SEG for publikum. Såh, etter ca 25 min eller noe med Tool, stakk vi bort til Goo Men. Og for et vist valg det viste seg å være! Goo eide som vanlig. Okei, kanskje det er for tidlig for meg å si "som vanlig," i og med at jeg bare har sett de to ganger, men pytt. Det tok så jævlig av. Det ble ikke så mye koring i mikrofon som det ble på John Dee, ettersom barrikaden var satt opp jævlig langt vekk fra scenekanten.. Men det gjorde egentlig ingenting. Publikum var helt med på notene, og det ble til og med allsang på Party Like a Lion. Etter konserten sto vi og så på Lise sine blinkskudd av Per-Ivar og diverse andre bandmedlemmer, og snakka litt med Truls og Inge og sånt, før vi loka bort til Oslo S og tok toget hjem til Martheparthe på Årnes igjen.

Fredagen var da den dagen jeg hadde minst forventninger til, både programmessig og ellers óg. Marthe skulle jo jobbe, så da var det veldig begrensa med folk for meg å henge med. Superfamily hadde dagens første konsert, og leverte en bra konsert. Kul musikk, og festlige mennesker virka det som. Architecture in Helsinki overraska meg veldig, de var rett og slett utrolig kule! Hva er det med søte australere? Heroes & Zeros var like dønn kjedelig som da jeg så de forrige gang, Devendra Banhart var søt, jeg sovna til Trail of Dead.. Ikke det at det var så kjedelig heller, jeg var bare usannsynlig trøtt nok en gang (det tar på å legge seg i halv tre-tida for så å stå opp igjen ti på åtte, og da med 25 minutter til å gjøre seg klar...). Jeg så deler av Anja Garbarek, Hiawata! og New Violators, og ble rimelig skuffa over the Jesus and Mary Chain. Jeg hadde gleda meg til å se dem.. Amulet var rimelig kjedelig, mens Roky Erickson & the Explosives var veldig bra, ihvertfall det drøye kvarteret jeg så. The Grand var vanvittig kule og jeg gleder meg til å se dem igjen, og Thomas Dybdahl var forsåvidt koselig også. Selv om jeg satt der på en ruine med vond rygg og snakka med Marthe i regnet. Forøvrig ble Hans stjålet en gang rimelig tidlig på dagen, så det var jævlig bummer.

Lørdagen var Ida tidlig inne i Oslo da hu skulle kjøpe billett, og vi loka på Oslo S før Ivar kom, og vi kjørte en liten runde rundt i Oslo før festivalområdet åpna klokka tolv. Timbuktu & Damn! var første konsert, og det var utrolig gøy. Jeg digger den fyren, og musikken hans óg. Sammen med Alice stakk vi alle sammen for å få i oss noe mat på Rimi/Burger King før Pleasure begynte, og jeg endte opp med å spise en svær salat på fem minutter og drikke en halvliter Pepsi Max på styrt i løpet av ca et halvt minutt. Kristin kom, og vi så deler av Pleasure, som btw er utrolig festlige, før vi stakk bort for å se Skambankt spille Stormkast #1 på P3-scena. Men det selvfølgelig ikke før de også hadde sett på deler av Pleasure, og da hadde stått rett ved siden av oss, haha.

Etter en liten forsmak på konserten til Skambankt senere, fikk vi hver vår kondomballong fra ene dama som jobba ved P3-scenen, og satte oss nede ved vannet, hørte på Melvins og spiste potetgull. Det ble en liten tur bort til Rockettothesky, som var gørrkjedelig, før vi gikk bort til Skambankt for å få god plass. Det var da kanskje 20 minutter før, eller noe. Og vi endte "tilfeldigvis" opp rett foran Tollak.. Gutta måtte selv ha en minilydsjekk, og på ett tidspunkt skvatt Tollak noe satans mye av en høy lyd jeg ikke husker hva var. Da lo vi ondskapsfullt.. Man, det var morsomt!

De gikk på ca. til annonsert tid, og det var selvfølgelig gøy som faen. Jeg tok av litt, sang og hoia og klappa og sånt, og det virker som om det ikke går an nå til dags uten å bli tatt tusenvis av bilder av.. :x Såh. Paal stelte seg opp ca en halvmeter foran oss og knipsa i vei, og flere fotografer fulgte hans eksempel. Når jeg tok opp banneret fikk vi i tillegg filmkameraet retta mot oss, og var altfor, ALTFOR mange ganger på storskjermen. Jaja, jeg bør vel bare være glad for at ikke puppene mine ble filma og sendt på storskjermen, haha. Uansett. Setlista var selvfølgelig altfor kort, i og med at det var festival. Men! Det var -ondskapsfullt- å droppe Rev. Aggr. når den sto på setlista! Arrgh....

Etter konserten satt vi (Alice, Kristin og jeg) oss ned litt bortafor scena, og satt der og spiste pottis og tok sære bilder og hadde det generelt koselig. Vi hørte litt på The Go! Team, og Alice forsvant og var sosial med noen andre senere. Jeg og Kristin satte oss da nok en gang ned ved vannet og bare hørte på musikken fra Enga og snakka og sånt, og så Primal Scream klokka ni. Snill Ivar ga oss ølbonger. Primal Scream var ihvertfall utrolig kule. Vi sto helt inntil veggen på det bygget ved Sjøsiden, og hadde flott utsikt derfra. Da de var ferdige stakk vi bort til Bigbang, og jeg fikk sett de fem-seks siste sangene eller så. Deriblant Girl in Oslo og Singin' and dancin'! Jeg ble überglad for at jeg ikke hadde gått glipp av sistnevnte!

..Og så var Öya '07 slutt, og det bar hjem for å dra på jobb. Kjempegøy.