Don't go and leave me and please don't leave me blind.

Placebo - Blind.

Steve slutter. Herlige tromme-Steve. Steve som var en fullkommen del av den trioen som utgjör fantastiske Placebo. It's a sad day... Men om det er det han föler er best, så... Det gjelder forsåvidt noe annet også, men jah.

Til gladnyhetene: jeg er hjemme. Og da mener jeg hjemme på Island, ikke i Fredrikstad. This is my first home, og Reykjavík kommer alltid til å ha en spesiell plass hos meg. Så, dagene går med til mye av det samme. Slækking hjemme hos Sigurlaug & Gylfi, svömming og besök hos diverse folk.
Vi ankom torsdag ettermiddag, og spiste middag her. Store deler av fredagen ble tilbrakt på Laugavegur, hvor vi blant annet var innom Kisan, Dogma og Mál og Menning (hvor jeg forövrig så en Christian-look-alike, det var skummelt). På kvelden var det nok en gang middag her og Pétur og Hildur kom på besök også.

Lördagen gikk mye med til å lese/sove/slække i senga, men jeg tok meg en tur ut på ettermiddagen for å ta litt bilder. Da jeg så kom tilbake lurte Gylfi på om jeg hadde vært inne på båtmalingsplassen eller whatnot, og da han fikk vite at jeg ikke hadde gått inn på området, bestemte han seg for at han skulle ta meg med dit. Så, da kjörte vi, först ned til havna, så ned til båtmalingstingen og videre til Kolaportið, et loppemarked jeg ikke engang visste at eksisterte. Jeg skal så dit neste gang jeg kommer hit! Senere tok jeg bussen til Akranes, og kvelden der gikk med til å se på Rowan Atkinson Live og Rat Race og til å spise masse, masse godis. Söndagen gikk med til mye av det samme, bortsett fra at da var det bare Salka og jeg som var til stede, og vi så the Green Mile og senere Dreamgirls med Inga. Det var koselig, men... vi har ikke den samme connectionen eller hva man nå skal kalle det, som vi hadde för. Det falt seg f.eks. ikke naturlig å kalle henne for lillesöster på noe tidspunkt. Derimot var Inga like elskbar som hun alltid er og like mye reservemamma som alltid för. Og Birta er herlig, selv om hun er irriterende til tider.

Så, i kveld var vi på middag hos Auðun og Arndís, og vi fikk namnam lambalæri. Og vi slapp laks! Mmmm. En kurv med islandsk godteri (djúpur, tromp, nóa kropp, síríus, lakrís ++) ble funnet fram, og utover kvelden det ble det mye snakk, og jeg fikk Arndís til å höre på The Ark og vi fant ut at begge likte Muse. Jeg foreslo at hun kunne komme til Oslo på konserten, hun skulle se det an. Jeg tviler sterkt på at hun kommer, men hei, det hadde vært göy.

Og så i morgen... Da skal jeg möte Nína. Endelig! Det er så lenge siden sist, og jeg gleder meg. Masse. I've missed her.